Metode viser til at vi fokuserer på hvordan vi gjør ting. Jam refererer til at vi vet at dette er levende materiale, at det ikke er noen fasit, men at oppleggene er utgangspunkt å improvisere over sammen.

Heftet MetodeJam 1.0 kan lastes ned som PDF nedenfor.

Vi ønsker å utvide det pedagogiske repertoaret

PU ønsker å sette fokus på hva vi i folkehøgskolen egentlig gjør i praksis. Vi har samlet metoder, opplegg og øvelser for at vi bedre kan dele noe av det vi har, bli mer reflekterte over hva vi gjør, og inspirere til å utvide det pedagogiske repertoaret, for den enkelte lærer, innad på hver skole og skolene imellom. Vi prøver å ramme og romme noe om hvordan folkehøgskole blir til folkehøgskole på et lavpraktisk konkret vis.

Nå er det ikke slik at vi tror at opplegg, leker og øvelser beskrevet i en standardmal er dekkende for det fantastiske pedagogiske arbeidet som gjøres i folkehøgskolen. Men vi ser at det finnes et hull i beskrivelsene av folkehøgskole, som vi vil begynne å fylle. Mye er skrevet om ide og filosofi. En del er skrevet om måter å snakke sammen på, måter å være sammen på og idealer. Men lite er skrevet om de øvelsene og oppleggene som brukes. Ikke så mye er samlet inn fra en hverdag vi kjenner igjen fra skolene i 2012. Vi ønsker en felles ressursbank som er nærmere det vi faktisk gjør i praksis i dag. Og vi tror at når vi har mer å velge mellom, så har vi færre unnskyldninger for å bruke begrunnelser av typen: «Vi gjør sånn her fordi vi alltid har gjort det.»

På tvers av fag

Når vi vet at folkehøgskolen ikke er en fagskole, og at formålet med skoleslaget er lovfestet uavhengig av faglig innhold, så kan det være interessant å noen ganger spørre hva vi gjør pedagogisk som ikke er fagspesifikt. Noe av det vi sitter igjen med da er storgruppemetodikkene (eller alt vi gjør med et dannings- og læringsformål med hele skolen, hele gangen, internatet, flere linjer), det samtale/dialog og veiledningsmetodiske, og det vi i en gigantisk samlebetegnelse kaller sosialpedagogikk. Det er disse «på tvers av linjer» temaene som var utgangspunktet vårt da vi begynte å samle. Se mer om dette i innledningen til oppleggene.

En samling byggeklosser

Ofte forstår vi hvorfor vi gjør ting gjennom den større sammenhengen de inngår i. Når vi har bedt dere isolere enkeltøvelser og opplegg på den måten vi gjør her, kan man miste sammenhengen de inngår i av syne. Det er ikke intensjonen, og verdt et varsko. Her ber vi deg nemlig tenke metoder som byggeklosser som egner seg til forskjellige formål. Byggeklossene kan settes sammen på forskjellig vis til større opplegg med større formål. Tilsammen gir det oss et «nedenfra og opp» – bud på hvordan vi legger til rette for dannelse idag. Folkehøgskolelæreren er i dette bildet en designer og tilrettelegger av opplegg ved å sette øvelser, leker og metoder sammen til større læringsforløp. Denne innfallsvinkelen beskriver vi nærmere i teksten om prosessdesign.

Et felles språk

Det finnes mye taus kunnskap i skoleslaget. Vi «bare gjør det», i beste Nike stil. Erfaringslæring blir det når vi både planlegger, gjennomfører og reflekterer over det vi gjør i praksis. For å kunne lære, snakke sammen og bli klokere sammen basert på hva vi i praksis gjør, og ikke bare den historien vi deler og hva vi tenker, så må man jobbe med å utvikle et felles språk for praksis. Utviklingen av et slikt felles, språk ønsker vi også å bidra til med konkrete, ujålete beskrivelser.

For fremtidens folkehøgskole

Forhåpentligvis vekker samlingen nysgjerrighet utover egen hverdag, linje og skole. Mer nysgjerrighet, felles språk og dokumentert metode er til hjelp når vi folkehøgskolefolk skal begripe hva vi gjør, og for å kjenne at vi er en del av et felles skoleslag. Og det er et mål, når vi ønsker å styrke den unike posisjonen folkehøgskolen har, og utvikle skoleslaget for fremtiden. Og hvis du som leser dette, i tillegg skulle få lyst til å skrive mer om hvordan folkehøgskole blir til folkehøgskole i praksis, da ville det virkelig gjøre susen.