Til          

Lokallaget av Folkehøgskoleforbundet
ved (vær snill å send videre til) lokal tillitsvalgt i Folkehøgskoleforbundet

Kopi til: Utvalgene for lærere, praktisk personale og rektorene

Vår ref.: 02/17/A 1.08
Oslo, 10.01.2017

FHF-rundskriv 2/2017

Nytt idéprogram til høring i lokallagene

I 50 år har Folkehøgskoleforbundet hatt et idéprogram som sier noe om vår felles idé om hva folkehøgskole er etter vårt syn, og som igjen angir grunnlaget for vårt arbeid i alle sammenhenger. 

Idéprogrammet revideres på landsmøtet hvert fjerde år. Gjeldende idéprogram ble vedtatt på landsmøtet i 2013 (Agder). Det er derfor tid for å drøfte og vedta idéprogrammet for de kommende fire årene på landsmøtet på Elverum folkehøgskole til sommeren (30.mai-1.juni).

På bakgrunn av gjeldende idéprogram har styret formulert et forslag til revidert og oppdatert idéprogram for 2017-2021. Styret har forsøkt å stramme opp teksten i forhold til gjeldende versjon. Samtidig er det lagt inn forslag til konkrete overordna områder vår skole bør ha fokus på i vår tid. 

Endelig forslag til idéprogram, inkludert forslag til prinsipprogram og områder organisasjonen skal ha fokus på de kommende fire årene, vil styret formulere i styremøte 7. februar på bakgrunn av høringsuttalelsene fra lokallagene.

Høringsfrist er settes til 3. februar. Høringssvar sendes ob@folkehogskole.no .

Vi oppfordrer lokallagsleder til å kalle inn til møte i lokallaget for å behandle vedlagte forslag til revidert idéprogram for Folkehøgskoleforbundet, og sende inn høringssvar innen 3. februar. Deretter kan styret legge fram et mer gjennomarbeidet forslag på selve landsmøtet.

Vi minner om at det i høst ble sendt ut forslag til endring i valginstruks og rutiner, samt forslag til endring i delegatsmodellen for representasjon til (senere) landsmøter. Høringsfristen gikk ut 12. desember. Innkomne svar støtter så langt forslagene fra styret. Har dere ikke behandlet disse to forslagene kan begge disse sakene behandles i samme lokallagsmøtet, i tillegg til evt. andre saker.    

Med beste hilsen

Forbundsstyret

Øyvind Brandt                              Knut Simble
leder                                            generalsekretær

Vedlegg: Forslag til Idéprogram 2017-2021

(Styrets forslag til nytt idéprogram for Folkehøgskoleforbundet (2017-2021) til høring i lokallagene:)

Folkehøgskole skal være et sted for å belyse hva det vil si å være menneske
sammen med andre mennesker.

IDE- OG PRINSIP-PROGRAM FOR FOLKEHØGSKOLEFORBUNDET

DEL A:

Idégrunnlag

Idégrunnlaget bygger på den danske presten og folkeopplyseren Grundtvigs tanker om folkehøgskole og står historisk i en kristen og humanistisk tradisjon. Grundtvig mente at menneskelivet er en gåte, at mennesket alltid var et mål i seg selv og at det som åndsvesen samtidig søker ut over seg selv. Begreper som folkelighet, levende vekselvirkning og det levende ord var grunnlaget for en pedagogikk som tok oppgjør med embetsstandens elitepregede latinskole.

Folkehøgskolen ble viktig for ”den frilynte ungdomsrørsla” som vokste fram på bygdene på 1800-tallet. Folkehøgskolen ville gjøre folket til myndige deltakere i et framvoksende demokrati. Det skulle være en skole for livet uten pensum, karakterer og eksamen. Grundtvig knyttet erkjennelse, kunnskap og visdom sammen på en ny måte og hevdet at læring er vanskelig uten lyst og kjærlighet til det man skal lære.

Folkehøgskolens grunnsyn har vært preget av Grundtvigs dialogiske tenkning, men har samtidig utviklet seg i takt med nyere pedagogisk tenkning. Frigjøringspedagogen Paolo Freire var viktig i en periode, seinere Jürgen Habermas med begrepet om kommunikativ handling. Norsk folkehøgskole har gjennom mer enn 150 år utviklet seg til å bli en vital del av det norske skolelandskapet.

Verdigrunnlag

Det personlige møtet, basert på frihet, fellesskap og helhet, utgjør kjerneverdiene i norsk folkehøgskole. Disse verdiene springer ut av et grunnleggende humanistisk syn hvor alle mennesker er unike og likeverdige.

Som menneske utvikler vi oss i møte med andre mennesker, med iboende muligheter, evner og fri vilje til å forme våre egne liv og til å påvirke de sammenhenger vi står i. Med utgangspunkt i menneskeverdet og et fordomsfritt syn på mennesket, utgjør dialog, deltakelse, demokrati og åpenhet for ulike livssyn fundamentet for en praktisk, estetisk og etisk danning i norsk folkehøgskole.

Danning  

Folkehøgskolens fremste danningsoppgave er å myndiggjøre elevene gjennom livsopplysning, folkelig opplysning og demokratisk dannelse, som bidrar til engasjerte og samfunnsaktive mennesker med tro på forandringens mulighet.

Folkehøgskolen definerer danning som en prosess som utvikler evnen til å være oppmerksom på seg selv, på sine medmennesker og på verden og derved bidrar til at den enkelte finner mening i livet og utvikler mot og entusiasme til å leve og mestre eget liv som et aktivt, opplevende, deltakende og reflekterende menneske.

Folkehøgskolen skal oppleves som moderne og relevant og bidra til et utvidet etisk og estetisk grunnlag for all menneskelig virksomhet. Folkehøgskole i vår tid vil blant annet ha et fokus på det enkelte menneskes helse, psykisk som fysisk, økologisk bevissthet og respekt for naturen og dens mangfold. Videre den teknologiske utviklingens muligheter og hvordan denne samtidig utfordrer mennesket og livet på jorda, globaliseringens muligheter og utfordringer med økt migrasjon og tilgang til kulturelt mangfold, samt en økonomisk og sosial rettferdig og fredelig utvikling.

Læring

Folkehøgskolepedagogikken har som grunnsyn at læring er erfaringsbasert og skjer i møte med andre mennesker. Folkehøgskolen legger derfor vekt på dialogbasert undervisning og samvær, der elever og ansatte som likeverdige deltakere lever og lærer gjennom felles praksis.

Folkehøgskolen skal legge til rette for relevante opplevelser, en praktisk tilnærming med vekt på læringsglede og mestring, samt rikelig tid til refleksjon. Gjennom dette er det folkehøgskolens mål å bidra til at eleven lærer å lære samt tilegner seg innsikt, kunnskap, praktiske ferdigheter og holdninger som grunnlag for meninger og egne valg og begeistres til aktiv deltakelse lokalt som globalt.

Folkehøgskolen skal derfor være et pedagogisk tilbud med stor frihet, uten fastlagt pensum, karakterer og eksamen, og hvor internatet utgjør en viktig og integrert del av skolens helhetlig læringsrom som ramme for danningsprosessen.

(Del B (prinsipprogram) og del C (fokusområder de neste fire år) behandles i styremøtet i februar 2017.)