Kuttforslaget er en del av en stor pakke, der regjeringen forsøker å finansiere 9,5 milliarder kr de mener håndteringen av økt flyktningestrøm vil koste neste år. Regjeringen foreslår at dette i all hovedsak dekkes inn gjennom reduserte utgifter, reduserte skattelettelser og omdisponeringer innenfor bistandsrammen.

Dersom regjeringen vil kutte i kortkursstøtten må uttellingen for de tre foregående år gjøres om. Det vil si at regjeringen gjør endringer med tilbakevirkende kraft. Skolene har altså drevet virksomhet ut fra falske forutsetninger, dersom forslaget vedtas av Stortinget.

Ekstra tøft blir dette i tilfelle for Nestor og Nordnorsk Pensjonistskole som utelukkende tilbyr korte kurs.

Flyktningeinnsats fra folkehøgskolene ikke verdsatt

Fra Folkehøgskolerådets side er det allerede tatt politiske kontakter med både regjeringen og opposisjonen. Det pekes på at folkehøgskolene gjør en stor innsats for flyktninger generelt og kan spille en aktiv rolle, kanskje spesielt for enslige unge flyktninger framover. Folkehøgskolene ønsker å delta i dugnaden i arbeidet med flyktninger. Folkehøgskolerådet peker på skolenes kompetanse i møtet mellom ungdommer fra ulike lag og land. Folkehøgskolene vil kunne en enda bedre jobb ved at bl.a. kortkursreglementet åpnes opp for kurs for flyktninger. En innstramming på regelverket virker urimelig. Heller burde anslaget til folkehøgskoler heller økes enn minskes.

Det pekes videre på at tilskuddsmodellen for folkehøgskoler ikke skiller på korte og lange kurs. Å kutte tilskuddet til korte kurs betinger at elevuttelling reduseres med tilbakevirkende kraft.

I tilleggsproposisjonen foreslås også å helt avvikle ordningen med informasjonsmidlene til frivillige organisasjoner (RORG), noe som vil ramme finansieringen av stillingen som internasjonal sekretær i Folkehøgskolerådet.