Tillitsvalgte over hele landet har hatt en særdeles tøff jobb de siste månedene. De har på kort varsel måttet stille i drøftingsmøter om permittering, på bakgrunn av et stadig skiftende regelverk. Vi har inntrykk av at samarbeidet mellom ledelse og tillitsvalgt har vært godt de fleste steder.

Permitteringsinstituttet er ikke lovregulert, selv om det er blitt foreslått lovfestet flere ganger. For folkehøgskolene er anledningen til å bruke permittering regulert i tariffavtaler. Permittering er beskrevet som et spleiselag mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og staten, til bruk i de situasjoner hvor virksomheten midlertidig ikke kan sysselsette ansatte på en økonomisk forsvarlig måte.

I det videre vil jeg snakke om den delen av folkehøgskoledriften som mottar statsstøtte. Vi er fullt innforstått med at noen av dere har arbeidsoppgaver hvor inntektene umiddelbart forsvant ved nedstengning, som for eksempel catering. Disse er ikke omfattet av begrensningene jeg beskriver nedenfor.

Folkehøgskoleforbundet (da NF) og Noregs Kristelege Folkehøgskolelag henvendte seg til departementet i 2000 for å klargjøre om myndighetene mente at folkehøgskolene hadde anledning til å permittere ansatte. Svaret kom i 2001, og de viste til at «Dagpenger ytes ikke ved … permitteringer i kulturinstitusjoner, organisert som aksjeselskap, stiftelse og lignende, dersom disse i vesentlig grad får støtte til driften fra det offentlige.»

Departementet konkluderte med at de ikke kan se at folkehøgskolene er i en slik faktisk stilling at det gis rett til dagpenger ved permittering. Dette er en forståelse organisasjonene har opprettholdt siden. Skolene er budsjettstyrte, og generell dårlig økonomi gir ikke grunnlag for permittering, fordi man da ikke kan sannsynliggjøre at situasjonen er midlertidig. Legg spesielt merke til at det ikke er begrenset til kun å gjelde undervisningspersonale, også myndighetene forstår at man ikke kan drive folkehøgskole med kun lærere, det trengs også praktisk personale.

Hva skjedde så som endret dette? Det ligger til NAV sine oppgaver å vurdere om årsak til permittering er innenfor ordningens intensjon. De legger vanligvis vekt på om drøftingsprotokollen viser at tillitsvalgt er enig med ledelsen i at det er saklig grunnlag for permittering. Videre vil som sagt vesentlig statsfinansiering i all hovedsak diskvalifisere folkehøgskolene fra ordningen. Da koronarisen inntraff sa NAV at de ikke ville bedrive kontroll etter ordinære kriterier, i en slik ekstraordinær situasjon var det om å gjøre å lette prosessen for alle involverte.

Det at skolebyggene ble stengt er altså ikke en gyldig årsak til permittering i seg selv, mangel på vanlige arbeidsoppgaver alene er ikke grunn god nok til å frata en arbeidstaker inntekter og goder. Det må henge sammen med et økonomisk tap som arbeidsgiver ikke kan bære uten fare for konkurs eller oppsigelser. Dessuten må situasjonen være pågående, det var ikke grunnlag for å permittere i mars på bakgrunn av overhengende fare for tap av sommerdrift.

Mange tillitsvalgte og ledere har i dette unntaksåret lidd store kvaler over beslutning om å permittere. Målet om skolens beste er felles, og vi hører ofte fra permitterte at de har full tiltro til at det har vært nødvendig for å redde arbeidsplasser. Så mange på forhånd utenkelige ting har blitt nødvendig under denne krisen.

Myndighetene har i år bekreftet sin holdning, de forventer at folkehøgskolene skal unngå permitteringer i den delen av driften som de får statsstøtte for. La oss derfor vise dem at alle folkehøgskolens ansatte står klare til å ta imot elevene i august, vi trenger alle mann på dekk for å sikre at vi kan levere et fantastisk, smittefritt år til neste års kull!

Angelina K. Christiansen,

Generalsekretær Folkehøgskoleforbundet