I år er det 150 år siden Sagatun folkehøgskole på Hamar som første folkehøgskole i Norge åpnet dørene. Siden kom det mange flere. I andre halvdel av 1800-tallet fikk folkehøgskolene avgjørende innflytelse på utformingen av det unge demokratiet i Norge, hevder Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk ved universitetet i Bergen.

Fortsatt er demokratisk dannelse en grunnleggende viktig dimensjon i folkehøgskolen. Når vi i år også feirer 200 år for grunnloven er temaet for feiringen derfor blitt GRIP DEMOKRATIET med den doble betydningen å forstå og benytt benytte det.

Et av prosjektene under GRIP DEMOKRATIET er Demokratibudstikka, fem moderne elektroniske demokratibudstikker som nå i september og oktober går mellom alle landets 75 folkehøgskoler. Hver folkehøgskole er utfordret til å gjennomføre et åpent arrangement om demokrati/grunnlov når de har budstikka i hus. På denne måten skaper budstikkene 75 demokratiarrangementer rundt om i hele Norge de neste ukene.

Samfunnsborgerskap

Peder Morset folkehøgskole i Sør-Trøndelag er en av de fem skolene der Demokratibudstikka starter 9. september. Skolen inviterer til åpen dag om temaet «Samfunnsborgerskap og funksjonshemming». Fredly folkehøgskole, også i Sør-Trøndelag, kombinerer de to jubileene med sitt eget 115 års jubileum når de inviterer til kåseriet «Mirakelåret 1814» av professor Steinar Supphellen. På Voss folkehøgskole vil Arild Mikkelsen samtale rundt oppstarten av folkehøgskolen i Danmark, Grundtvigs og tidens ideer og hvordan disse omsettes i vår moderne tid. Nordiska folkhögskolan nord for Göteborg, er også med. Her legges det opp til paneldebatt mellom partiene i det svenske valget. Og i Setesdal blir det trial- og motocrossoppvisning med demokratiappell ved varaordfører i Valle kommune.

Stortingspresidenten tok første etappe

Stortingspresident Olemic Thommessen sto under Arendalsuka i august for den offisielle starten, og derved den første etappen av Demokratibudstikka. Thommessen sa i sin åpningstale at folkehøgskolens form, og tilnærming til folkeopplysningstanken er et viktig bidrag til demokratiet.

-Folkehøyskolene bidro til å legge grunnlaget for fremveksten av det organisasjonssamfunnet som på slutten av 1800-tallet stod helt sentralt i demokratiseringen av Norge. Og de bidro til oppbygging av den nasjonale bevissthet frem mot unionsoppløsningen i 1905. Det er derfor med rette vi i her dag ser disse to jubileene i sammenheng. For blant bærebjelkene i det demokratiet vi skal bygge for fremtiden, er nettopp fellesskapstanken og den troen på den åpne demokratiske samtalen som ligger til grunn for folkehøyskolenes virksomhet, hilste Thommessen.

Ett år kan forandre mye

Hvert år gjennomgår rundt 7000 elever en faglig, personlig og demokratisk danningsreise på landets folkehøgskoler, et år som fører til økt motivasjon og læringsglede for videre studier, jobb og samfunnsengasjement.