Folkehøgskolene har i dag 198 skoledager, akkurat det samme antallet skoledager som andre utdanningsforløp i Norge. Hvorfor folkehøgskolene holdes utenfor i forslaget til opptrappingen i studiestøttenivået er uforståelig. Det ser ut som om regjeringen er i ferd med å lage et A-lag og et B-lag i norsk utdanning. Er ikke folkehøgskoleelevene like gode som andre studenter?

Stor vekst

Folkehøgskolenes popularitet har økt mye de siste årene, og i dag går det nesten 20 prosent flere elever her enn for ti år siden. Denne høsten startet hele 7500 elever på de 80 norske folkehøgskolene. Det tilsvarer over 11 prosent av et årskull, og er like mange som Forsvaret har inne til førstegangstjeneste.

Veksten hos folkehøgskolene skyldes tendenser i samfunnet. Det er merkelig at regjeringen ikke anerkjenner veksten i skoleslaget, som kan være et uttrykk for at folkehøgskolene gir noe ungdommene har behov for og som ikke gis andre steder. Når karakterpresset øker på alle andre arenaer, blir det stadig viktigere med en motvekt og supplerende alternativ. Uten verken karakterer eller eksamener evner folkehøgskolene å gi elevene lyst og motivasjonen til å lære.

Liten sum

I statsbudsjettet som helhet er dette snakk om en liten bagatell, sier Netland i Folkehøgskolerådet. Å inkludere folkehøgskoleelevene i den økte studiestøtten vil koste rundt 3 millioner i 2017. For elevene dette rammer vil det derimot bety mye. Folkehøgskolene har både kveldsundervisning og skoledager på lørdager, noe som gjør det å ta en ekstrajobb ved siden av spesielt vanskelig, sier Netland. At folkehøgskolene ikke inkluderes i opptrappingen er rett og slett smålig.