🎼 Astrid Sandvand Dahlen:

– Jeg har valgt å trekke fram «Blå Salme» (s. 46) med tekst av Erik Bye og musikk av Henning Sommerro fra den nye sangboken.
For meg er det en sang ved et veiskille. For noen ganger i løpet av livet kommer man til slike veiskiller – der man blir tvunget til å stoppe og gjøre opp status for hvor man er i livet akkurat nå. Så må man ta noen valg for videre retning.

For noen er kanskje folkehøgskoleåret et slikt veiskille. Det var det i alle fall for meg da jeg var elev ved Toneheim folkehøgskole for over 20 år siden.

Ved slike veiskiller så kjenner du kanskje litt ekstra etter hva som virkelig er viktig for deg i livet. Hvor har du rot og hvor finner du kraft og hvile? Kanskje det er et øyeblikk der du må forsone seg med at de historiene du har med deg, det er dine historier og dem bærer du med deg, både de gode og de som er mer krevende.

For veien går videre! Og med rak rygg og løftet hode kan du gå dette nye i møte.

🎼 Kjetil Hallre:

– Jeg vil slå et slag for Grundtvig og dra fram perlen «Er lyset for de lærde blot» (s. 188) med melodi av Thomas Laub. Om jeg skal synge eller lære bort én sang/tekst fra Nikolaj F. S. Grundtvig, så er denne min store favoritt.

Jeg tror det er melodien som griper meg først. Rett fram, betryggende og oppløftende, med vakre akkorder og en naturlig oppbygging og avrunding i hvert vers.

Men hver gang jeg synger den, synker teksten dypere og dypere inn over meg. Det er noe deilig rebelsk og anti-elitistisk over “solen står med bonden op, slet ikke med de lærde”. Jeg føler det som om Grundtvig i 1839 lekent peker nese til den moralske eliten… på rim intet mindre.

Teksten er for meg en ledestjerne i folkehøgskolehverdagen. Den drar fram opplysning som noe lystbetont som er tilgjengelig for alle – en befriende påminnelse om at vi bidrar til å skrive våre egne narrativer.

Og siden lyset “oplyser best fra tå til top”, så er det i teksten en stadig formaning om at vi må møte Den Andre i øyenhøyde – som folk.
I folkehøgskolen deler ansatte og elever samme sti, og det er så ufattelig mye fint vi kan prate om i den lille stunden.

Det er mektig hvor relevant en låt kan være over 180 år senere.

🎼 Trond Instebø:

– Songen eg har valt er «Kan det snu?» (s. 384) av Bjørn Eidsvåg. Songen vart sleppt under Koronapandemien og teksten handla om det å finna trøyst i ulike situasjonar i livet. Det å bli sett når vi har det vondt og vanskeleg kan vera viktigare enn kva ein tenkjer over.

Eidsvåg seier sjølv følgjande på Instagram: «Den sorgen og smerten vi nå som kollektiv erfarer, har de fleste av oss også kjent på egen kropp før. Vi har kjent det når døden har tatt noen av de vi elsket og som var en del av oss. Vi har kjent det når sykdom og ulykke har rammet. Vi har kjent det når samliv ryker. Vi har kjent det når rusen tar makt over de som står oss nær. Vi har kjent det når angsten og depresjonen tar styring i våre liv».

Songen er lett å syngja. Både verset og refrenget har lett melodi og elevane tar den fort. Den fungerer godt saman med ein enkel gitar eller pianoakkompagnement. Den fungerer også fint som ein song for solist.

🎼 Heidi Granlund:

– Den nye sangboka kom rett før julesesongen startet for fullt, så de første sangene jeg tok i bruk var naturlig nok julesangene. Jeg er veldig glad for at vi har fått med enda flere norske sanger, som «Jula hjemme», «Jul i Svingen», «Jolevise» og «Selmas sang».

Den som har vært mest populær hos mine elever har vært «Selmas sang» (s. 570), med tekst av Synne Teksum og melodi av Eva Weel Skram og Thomas Aleksander Nordli Stenersen.

Det er en flott sang, med en enkel melodilinje og en god tekst. Den har et omfang som er overkommelig for alle, og at den er på nynorsk gjør den bare enda vakrere. Jeg har hørt mange versjoner av denne før jul!

Det er noe med sangen som virkelig «treffer» mange ungdommer. Den handler om å finne sin egen vei – fly som en fugl ­– med håp om at det finnes en trygg havn!

Det er egentlig en sang som kan passe hele året, men siden den ble laget til en julekalender på NRK har den fått sin plass i desember!

🎼  Marcus Edvardsen:

– Den nye sangboken har en sang som heter «Det gåtfulla folket» (s. 108) med tekst av Beppe Wolgers og musikk av Olle Adolphson.

For meg er sangen en beskrivelse av leken, nysgjerrigheten og fantasien vi har tilgjengelig i oss som barn. Barndommens hverdagsmagi beskrives flott i teksten gjennom jordnære ting, som jeg tror de fleste kan kjenne seg igjen i.

Siden vi alle har et barn i oss, er det fint å kunne påminnes og gjenoppleve de kvalitetene – om enn bare i noen få minutter.

Det kan heldigvis gjøres med denne nydelige visa i gyngende valsetakt, som fint kan nytes i store og små sammenhenger – alene eller i flokk.

🎼  Severin Vik:

– Eg vil dele mitt soleklare høgdepunkt: «You Got a Friend in me» av Randy Newman (s. 739)

Utanom ein framifrå bodskap om samhald, vennskap og tryggleik er «You Got a Friend in Me» ein strålande allsang-kandidat. Då me song denne i koret på Stord starta me med å sjå ei framføring av Newman på Youtube, for deretter å imitere måten han syng på. Det er ingen løyndom at stemmeregisteret til komponisten ikkje er veldig imponerande – men for ei behageleg og ikonisk stemme! Her opererte me etter «Om Randy kan synge denne, då kan du òg!»

Når du kombinerer ein nydeleg iøyrefallande melodi, flott bodskap og ein ivrig elevgjeng, kan det ikkje slå feil. Det var første gong i skuleåret kor eg vart statist i eigen kortime. På slutten av songen der det vert repetert «You got a friend in me», tok elevane styringa og slutta aldri å synge. Den gjekk på repeat i kanskje fire minuttar og dei dansa, heldt rundt kvarandre, sang og lo. Kort og greit oppsummera dei bodskapen i låta –  utruleg kjekt å sjå!

🎼 Johny Fosse:

– Eg har hatt eit forhold til «Å leva, det er å elska» (s. 775) sidan eg begynte på skulen i 1964. Det fyrste minnet eg fekk i minneboka var frå Margunn, lærarinna mi. Med sirleg handskrift og fyllepenn skreiv ho inn det fyrste verset av «Å leva» (som er original tittel på diktet).  Songen har følgt meg gjennom heile livet, særleg gjennom eit snart 42 år langt arbeidsliv i folkehøgskulen.

Diktet blei skrive av Anders Vassbotn (1868-1944), utgitt i 1893, og har stått i songboka vår sidan fyrsteutgåva til Olaus Alvestad (1866-1903) i 1898. Faktisk finn ein røter til diktet då Vassbotn var elev på folkehøgskule i Hornindal i 1888-89.

Den fyrste tonen som blei brukt var «I alle de rige og lande» av den danske komponisten J.C. Gebauer (1808-1884), og det kan tenkjast at Vassbotn skreiv «Å leva» til denne tonen. Då komponisten Per Steenberg (1870-1947) gav ut ei koralbok i 1921 hadde han skrive ny melodi som er den me bruker i dag. I songboka vår utgitt i 1927 blir det vist til begge tonane, noko som blei gjort fram til 1982 då folkehøgskulen fekk si fyrste songbok med noter. Songen kom etterkvart inn i mange songbøker i ulike lag og foreiningar, òg i danske og svenske songbøker.

I 1925 kom songen med i Nynorsk Salmebok. Det var ikkje sjølvsagt sidan teksten var utan kristeleg innhald. Nemnda tok kontakt med Vassbotn og spurde om å få endra siste linja av teksten frå «ein himmel » til «Guds himmel», Dette godkjende Vassbotn. I kristelege songbøker står det i dag oftast «Guds himmel», i andre «ein himmel», som er den opphavelege. I dag er songen kanskje den som har fått rom i flest song- og salmebøker sidan han kom ut.

Verd å nemna er at då Kronprins Håkon Magnus skulle halda bryllaupstale for Mette Marit deklamerte han fyrste verset av diktet til henne. På min skule blir alle elevkveldar og større obligatoriske fellesarrangement avslutta med vennskapsring kor me syng «Å leva det er å elska».

🎼 Dag Wollebæk:

– Eg fekk ei hyggeleg utfordring om å velja ut ein song frå den siste songboka vår, ein som eg sette spesielt pris på. Det ville eg gjerne, for eg visste med ein gong kva for song eg ville eg velja, nemleg «Mjelle» av Terje Nilsen.

Og nå kan de gjerne prøve å finne «Mjelle» i den nye utgåva av songboka, men det vil vera fåfengt.  «Mjelle», som kom inn i boka i utgåva frå 1998, var der ikkje lenger. Ingen nye folkehøgskoleelevar får nå synge om han som «lar mygga sug seg fast på leggen».

Då var det eg daska meg sjølv på handa og tenkte: Kva er det for tull? Du som for eit par generasjonar sidan på eit landsmøte i Norsk Folkehøgskolelag slakta den siste utgåva av Norsk Songbok og fekk gjennom  eit vedtak om å utnemne ein ny songboknemnd som skulle foreta ei gjennomgripande revisjon av boka? Du må da tole at ein yndlingssong ikkje lenger finst i ei bok!

Og etter å ha bladd gjennom boka gjer eg meg sjølv rett. Den nye utgåva er så mangfaldig at alle vil finne sin song eller sine songar. Boka er eit kvalitetsarbeid!

Nå har eg kome gjennom den nye utgåva og har notert på fleire ark kva for songar eg er svært glad i. Eg sa til meg sjølv at det måtte vera ein norsk song, sjølv om eg med glede syng på alle språk eg kan forstå.

Ja, eg bladde og noterte, men da eg kom til side 722, var det klart. Det måtte bli «Vår beste dag» av Erik Bye, som Jon K. Rosslund sette melodi til. Songen vart skriven til eit jubileum for «Hjemmet for døve», i dag «Signo», rett før tusenårsskiftet. Mange i min generasjon har eit nært forhold til Erik Bye, og denne songen slo verkeleg an. Mange hugsar sikkert Erik Byes rustne innspeling av songen like før han døydde.

Den er skriven til eit døvejubileum – men berre les første lina i kvart vers:

– Kom og lytt til lyset …

– Kom og lytt til dypet …

– Kom og lytt til mørket…

Herleg dobbel botn!

Og så siste linene i versa:

– Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre. Dagen i dag – den kan bli vår beste dag. Siste verset: Dagen i morgon skal bli vår beste dag.

Elles er dei tre versa fylt av ein livsfilosofi som ikkje minst er trøysterik for ein 76-åring. Dagen i dag/i morgon…

Lykke til med boka – Ho bør brukast. Ikkje berre ved morgonsamlingar, kvifor ikkje ved kvar ein time?

PS: Skulle det bli sett ned ein ny songboknemnd, ville eg ikkje ha noko i mot om nokon kviskra «Mjelle» til dei. Da skal eg sitja på skya mi der oppe og nikke stille og tilfreds.

🎼 Roar A. Klever Bøye:

– Jeg har fått det ærefulle oppdraget å velge meg en sang fra den nye sangboka, Norsk Sangbok (2021). Som sangboknemdmedlem kjenner jeg en smule på valgets kval, og kunne sikkert ha valgt meg 20-30 favoritter. Som Musikallærer ved Seljord Folkehøgskole skulle jeg nok valgt en av de mange musikalsangene i boka. Valget kunne også ha vært nykommere som Hkeem eller Admiral P. Artister som representerer det nye Norge. Det hadde også vært naturlig å peke på en av våre folkekjære artister som ikke har vært representert tidligere. Eksempelvis Anne Grete Preus. Likevel vil jeg peke på en av bokas eldste sanger.

I arbeidet med sangboka så vi at bruken av den var og er mangfoldig: fra samspill på musikklinjer og korsang til allsang på morgensamlingene. Det var derfor naturlig å legge opp til et stort spenn i uttrykk, stil og vanskelighetsgrad. Dette står jeg fullt og helt inne for, selv om det slår meg i praktisk bruk av boka at det enkle ofte er det beste. «Less is more.»

I lys av dette peker en av våre enkleste og fineste viser seg ut som et naturlig valg i denne sammenhengen. «Lilla vackra Anna» (s. 440) er en svensk skillingsvise skrevet av presten Bengt Henrik Alstermark i 1824. Den ble gjort kjent i Norge av ingen ringere enn Alf Prøysen på 1950-tallet, og kan fint spilles med 3-4 grep på en gitar. Versjonen i sangboka er basert på Finn Kalviks versjon fra albumet «Kom ut kom fram». (Meg bekjent har heller ikke Finn Kalvik vært representert i Norsk Sangbok tidligere.) Også han er en av våre folkekjære visesangere.

Ekstra spennende er at Kalviks versjon er arrangert av en av nordens største melodikere, Benny Andersson, kjent fra Abba. Dette er et poeng i seg selv. All den tid vi av ulike grunner landet på å luke vekk det meste av ikke-nordiske sanger, er det gull for boka å ta med Benny Andersson-sanger. Det finnes en del av dem i boka. Ved siden av Abba og musikaler som Chess og Mamma Mia, er pop-guru Andersson en komponist/arrangør med rikelig teft for svensk folkemusikk. Dette bærer «Lille Vackra Anna» preg av. Vi har tatt med det folkemusikkaktige temaet som innleder og avslutter Kalviks innspilling. Litt forenklet uten forsiringene på innspillingen.

Sangen er enkel også tekstmessig og peker på fortellerens relasjon til Anna. Dette er livet og kjærligheten. Det er et liv med sine «ups & downs», men kjærligheten står likevel sterkt. Med andre ord et evig-grønt tema, «Kärleken är livets bästa vän.»

🎼 Arild Sveum:

– Det er utrolig mange sanger jeg kunne tenkt meg å nevne her. Men som bortimot totning, så må jeg si at jeg alltid har savnet innslag fra Vazelina Bilopphøggers i boka. Jeg mener at Eldar Vågan er en meget undervurdert ordkunstner, som i tillegg til den opplagte humoren også finner plass til melankoli, gode verdier og ettertanke. Så jeg er glad for at Eldar gikk med på å la oss bruke «Det beste i livet er gratis» (s. 104) i boka.

Da jeg gikk på folkehøgskolen, ble sangen «De nære ting» med tekst av Arne Paasche Aasen, veldig populær. Den ble liksom stående igjen som sangen som definerte kullet vårt. Jeg vil si at «Det beste i livet er gratis» på mange måter er en slags moderne versjon av denne sangen, gjennom en fin liten historie om gubben og bikkja hans som lever et enkelt liv ved Håkenstad.

Sangen har en vakker og sangbar melodi. Den er enkel harmonisk, men har samtidig noen meget artige vendinger i akkordene. Den har et godt og enkelt budskap om hva som burde telle mest her i livet. Spesielt nå for tiden hvor press på hva en bør ha av ting, og hvordan en bør se ut råder i både tabloide og sosiale medier.

Det er faktisk fint å være til når månen skinner over epletreet og lager mønster i ei rullegardin, selv om man sitter alene en lørdagskveld – om man har det riktige fokuset. Det trenger ungdommen å få høre, igjen og igjen. Og det er ikke så dumt å høre for mange voksne heller etter min mening.

🎼 Benedicte Swendgaard:

– Det er mange godbiter her i denne nyutgivelsen av Norsk sangbok (2021), men må jeg velge én så velger jeg «Den jeg elsker, elsker jeg» (s. 94).

Det er en sang som alltid gjør meg så glad! Jeg har aldri fått til den danske uttalen, og det har ført til mye latter. Det er en god, funky låt å danse til, bruke som oppvarming og ikke minst artig på sangtimer med elever. Den er gøyal og meget utfordrende rytmisk og med hensyn til register og klang.

Anne Linnet har skrevet teksten og Sanne Salomonssen musikken til låten og jeg liker dem godt både som artister og låtskrivere. Anne Linnet skrev også «Tusin stykker», som også er en stor favoritt. Den er fin både på dansk og svensk, for eksempel i Bjørn Afzelius’ versjon «Tusen Bitar».