Folkehøgskolen skulle være en verdslig skole, kristendommen skulle kaste lys over alle fag, men troen skulle ikke være en skolesak, sier han.

Og Arild fortsetter: Den grunnholdning folkehøgskolen har hatt til fag og faglighet, har nedfelt seg i slagordliknende påstander som at man ikke underviser i fag, men med fag.  Fagene og det faglige skal ikke på noen måte underkjennes, folkehøgskolen har hatt og skal ha faglig dyktige lærere, men fagene er veien til noe mer; de store spørsmålene i livet, det ekstistensielle feltet i menneskelivet.  Gjennom et folkehøgskoleår skal eleven ikke bli noe, men noen, for igjen å bruke en formulering som har vært mye brukt i folkehøgskolesammenhenger.  Det handler kort og godt om den sammenhengen fagene settes inn i. 

I følge lov og forskrifter skal folkehøgskolen drive med folkeopplysning og allmenndanning.  Dette er mandatet, og det prøver folkehøgskolen å virkeliggjøre gjennom en pedagogikk som er samtalebasert, erfaringsbasert og deltakerstyrt.  I folkehøgskolen skal elevene få ta med seg livet de har levd, i en pedagogikk der de skal være aktive deltakere gjennom en levende samtale.  Dette er idealet, dette er den pedagogiske målsettingen.

De første folkehøgskolene hadde norsk litteratur, historie, folkelig sang og dans som de viktigste fagområdene.  Folkehøgskolen var en del av det store nasjonsbyggende prosjektet.  Ganske snart kom mange praktiske fag inn: husstell, jordbruksfag, sløyd, til og med landmåling og bokbinding.  Men folkehøgskolen har alltid fulgt to spor; et nyttig spor med praktiske fag, et tilsynelatende unyttig spor med myter, sang og poesi.  Etter krigen ble det en skarp debatt om faget psykologi var et egnet fag i folkehøgskolen.  Faget fikk innpass som et viktig orienterende fag for datidas ungdom.

E-sport og spilldesign er viktige fagområder for store grupper av dagens ungdom.  At folkehøgskolen tar opp disse fagene, setter dem inn i sin folkeopplysende og allmenndannende pedagogikk der elevene får mulighet til refleksjon over både fagene og seg selv, må være en stor fordel både for samfunnet og den enkelte eleven, sier Arild.

Arild Mikkelsen er Folkehøgskolehistorieker og forfatter av boka «Frihet til å lære. Frilynt folkehøgskole i 150 år» som ble lansert ved folkehøgskolenes 150-årsjubileum i fjor høst. Han har gjennom et langt liv i folkehøgskolen både vært lærer, rektor og leder sentralt.