Anledning til permisjon er knyttet til lov, til tariffavtaler og til interne reglement. Noen rettighetsfestede permisjoner, som for eksempel foreldrepermisjoner, er så tydelig regulert at det er noenlunde lett for både arbeidsgiver og arbeidstaker å forholde seg til. Andre rettighetsfestede permisjoner, som for eksempel utdanningspermisjon, har et tydelig utgangspunkt, men åpner så for arbeidsgivers skjønn. Det er for eksempel en skjønnsmessig vurdering for arbeidsgiver om det skal gis ytterligere tilrettelegging i forbindelse med hjemmeeksamen som varer tre dager eller mer. Til slutt er det permisjoner det er opp til arbeidsgiver å bestemme, velferdspermisjoner, her kan det lett bli misnøye dersom ansatte ikke er trygge på at beslutningene er basert på et fast grunnlag for å sikre at det ikke gjøres forskjellsbehandling.

Permisjoner kan gis både lønnet og ulønnet. Det er viktig å på forhånd ha spesifisert hva som menes med lønn i denne forbindelse, om det også gis ulempetillegg, eller om det bare er vanlig grunnlønn. For eksempel: En kokk skal ha en yrkesrelevant eksamen på mandag, og har da rett på lønnet lesedag på lørdag og søndag, når hun etter turnusplanen skulle a vært på jobb. Her vil det være opp til arbeidsgivers praksis om hun vil få helgetillegg eller ikke.

Hel- og deltidsansatte har like rettigheter, det vil si at deltidsansatte skal ha samme mulighet til velferdspermisjon som heltidsansatte. Arbeidsgiver vil vurdere behovet for permisjon, og faller for eksempel begravelsen på en dag en ansatt i 50 prosent stilling skulle ha jobbet, så vil behovet være til stede for permisjon nettopp den dagen. Dersom den samme ansatte ønsker å gå til helsebehandling på en arbeidsdag er det kanskje ikke urimelig at arbeidsgiver spør om dette kan gjøres på en fridag. Er dette en spesialistkonsultasjon som det er venteliste på er det antageligvis ikke mulig. Arbeidsgiver må sikre at praksis for permisjon verken er til ulempe eller fordel for deltidsansatte.

Det er avtalefestet både gjennom Virke og KS at når viktige velferdsgrunner foreligger så kan ansatte få innvilget velferdspermisjon i inntil tolv dager per kalenderår. Flere skoler har utarbeidet egne velferdspermisjonsreglement eller retningslinjer. Det er etter mitt syn viktig for både ansatte og arbeidsgiver at det finnes et slikt permisjonsreglement på skolen, for å skape forutsigbarhet og for å sikre at det ikke skjer forskjellsbehandling. Det bør også finnes et søknadsskjema for permisjon, hvor man kan spesifisere hvilken type permisjon man søker, om den er lønnet eller ulønnet og som arbeidsgiver gir et begrunnet svar på. Det vil være en naturlig oppgave for lokallaget og rektor å samarbeide om å utforme et forslag til permisjonsreglement for behandling i styret.

Angelina K. Christiansen,

Generalsekretær Folkehøgskoleforbundet