Vi er i ferd med å få en ny versjon av den sorte skole, der spanskrøret er byttet ut med kontrollmekanismer, sier Løvlie i foredraget «Pedagogikken og kulturkampen». 

En overdreven akademisering av skolen, en skjev kjønnsbalanse blant lærere på grunn av for lav lønn og innføring av et overdrevent testregime bidrar alle til en skole med store utfordringer.

Hovedproblemet er at en dominerende del av dagens (skole)poklitikere og -byråkrater ser ut til å se elevene som objekter og redskaper i et mål om Norge på topp i verden materielt/økonomisk sett, i stedet for å se elevene som subjekter for et godt, meningsfullt og trygt liv, som så former fremtidens samfunn.

Skal man ta barn og ungdoms, og for den saks skyld voksnes også, utvikling på alvor, krever det et rom bestående av tid og pedagogisk frihet, med lærere som har mot og entusiasme til å utnytte dette rommet sammen med elevene. 

Dette er fortsatt viktige rammefaktorer for folkehøgskolen for å lykkes med den (demokratiske) dannelsesprosess vi selv har gitt oss med samfunnets støtte. Dette vil være viktige rammefaktorer for enhver skole. Så lenge det ikke ligger an til en gjennomgripende forandring i grunn- og videregående skole på disse områdene, representerer folkehøgskolen fortsatt en svært viktig inputt og har dermed en fortsatt stor oppgave i det norske samfunn.

(Øyvind Brandt)