Mandatet for ny NOU om folkehøgskolen klar

Publisert/Oppdatert

Fra Regjeringen - bakgrunn og utfordringer: Regjeringen mener at folkehøgskoler er en viktig del av mangfoldet i utdanningstilbudet. For mange unge mennesker utgjør et år på folkehøgskole en viktig og annerledes erfaring i tiden mellom videregående opplæring og videre utdanning eller arbeidsliv. Staten bruker om lag 1 mrd. kroner på tilskudd til folkehøgskoler i året og mer enn en av ti ungdommer tar et år på en av landets 80 folkehøgskoler. Folkehøgskolen tilbyr et bredt spekter av kurs på ulike fagområder, og skolene er eksamensfrie. Ved siden av læringen er også den sosiale dimensjonen en viktig del av folkehøgskoleåret. Til tross for at folkehøgskolene spiller en viktig rolle i utdanningstilbudet vårt, har vi lite systematisert kunnskap om innholdet og kvaliteten i folkehøgskolene og elevene som går der.

Ny NOU: Gleder seg til å fordype seg i folkehøgskolene

Publisert/Oppdatert

Det er 20 år siden en NOU om folkehøgskolene ble levert i 2001 - "Frihet til mangfold". Nå har regjeringen nedsatt en gruppe som skal se på folkehøgskolenes rammevilkår på nytt, den skal levere sitt arbeid innen 1. oktober 2022. Assisterende rektor ved Sund folkehøgskole og nestleder i styret i IF, Astrid Moen, er sammen med styreleder i NKF, Gunnar Birkeland, oppnevnt til å delta i arbeidet med ny NOU om folkehøgskolene, fra skoleslagets side.

Hovedoppgave om Grundtvigs «Mands Minne»-foredrag

Publisert/Oppdatert

Vi har fått tilgang på Sander Lillesletts (1934-1986) hovedoppgave om Grundtvigs «Mands Minne»-foredrag. Hovedoppgaven ble fullført i 1984 ved Institutt for nordisk språk og litteratur ved UIO.

Folkehøgskolen har et viktig samfunnsoppdrag

Publisert/Oppdatert

Arbeiderbevegelsens folkehøgskole lanserte Drag-linje i slutten av mai. Sjelden har et nytt linjetilbud skapt så mye debatt.  Fra stormende jubel for mangfold og inkludering til redsel for kaos og at lek med kjønnsroller er uheldig.  Unge Høyre etterlyser naturligvis samfunnsnytten og Frp synes linjetilbudet er tullete og at det må være en grense for hva skattebetalernes penger skal brukes til.

Magasinet Folkehøgskolen nr 3 2021

Publisert/Oppdatert

Da kan du gå sommeren i møte med magasinet Folkehøgskolens nr 3 2021, 60 spekkfulle sider. Landsmøtet ble arrangert digitalt og Einar Opsvik ble valgt til ny leder i forbundet. Han er topp motivert for å gi jernet for frilynt folkehøgskole. Vi dekker landsmøtet. Mari Lid spør i serien Pedagogisk hverdag: Er cosplay en tullete utkledningslek eller seriøs håndtverksopplæring? Vi får et innblikk i den nye drag-linja ved Arbeiderbevegelsens folkehøgskole, i kjølvannet av medieoppmerksomheten. Leder i Folkehøgskolerådet, Anne Tingelstad Wøien, ser fram til ny NOU om folkehøgskolen. Dette og mye mer i det fyldige magasinet.

Folkehøgskoler og folkehøgskolelinjer, en nødvendig oppklaring

Publisert/Oppdatert

Arild Mikkelsen: Ordskiftet etter at den nye Drag –linja på Arbeiderbevegelsens folkehøgskole har blitt kjent, inneholder en del feiloppfatninger, og underlige meninger om folkehøgskoler. Her kommer noen oppklaringer:

Folkehøgskolerådet: Replikk i Aftenposten – til drag-diskusjonen

Publisert/Oppdatert

Anne Tingelstad Wøien, daglig leder Folkehøgskolerådet, svarer i dag (4. juni) Unge Høyres Håkon Snortheim som mener staten ikke skal betale for folkehøgskole - i Aftenposten.

Skaper større takhøyde med drag og teater

Publisert/Oppdatert

Folkehøgskolen er det perfekte stedet å reflektere over identitet og utfordre kjønnsnormer, mener Jens Martin Hartvedt Arvesen og Ane Tresselt Justvik.

Våke – ikke sove

Publisert/Oppdatert

Vi er en smule bekymret for deltakelsen i ulike sammenhenger fra frilynt folkehøgskoler – og spør oss, hvorfor er det slik? Vi har nylig avholdt et digitalt landsmøte i Folkehøgskoleforbundet, der var det 28 skoler som deltok – det vil si 53 prosent av skolene. På kristelig side har deltakelsen de siste årene lagt på i overkant av 70 prosent.

Vitalisme – folkehøyskolen og tidsånden – del 3

Publisert

Av Sigurd Ohrem: I denne tredje, og avsluttende artikkelen vil jeg utvide undersøkelsen av sammenhengen mellom antroposofi og den framvoksende vitalismen/germanismen i Norge i før- og mellomkrigstiden, med særlig fokus på folkehøyskolen.