Blogg/Folkehøgskolen
– er ikke bistandsarbeid svaret! Folkehøgskolenes formål er allmenndanning og folkeopplysning, hvor danning handler om å forstå seg selv – i relasjon til andre og verden (se Lövgren, 2022). Globalt medborgerskap handler om å forstå verden vi lever i – og vår plass i denne verden. Globale medborgere tar en aktiv rolle i samfunnet og jobber, i samarbeid med andre, for å bidra til en mer fredelig, likeverdig, rettferdig og bærekraftig verden. Jeg mener at å engasjere elever i bistand ikke er veien å gå for å danne globale medborgere - da bistand bygger på idealet om at «vi» skal hjelpe «de andre» - og i verstefall kan bidra til å reprodusere ulikhet mellom mennesker og kulturer.
Det å møtes er så viktig. Det har pandemien lært oss. Det viser folkehøgskoleuka oss. I år var det rekordstor påmelding, og det yret av folkehøgskolefolk på mange spennende temaer gjennom fire viktige dager på Fana folkehøgskule. Og alle som treffes, sier det samme, så flott det er å møtes. Møtene skaper forståelse. De gjør oss klokere og mer åpne for at det finnes andre måter å drive folkehøgskole på, og andre utfordringer å stå i, enn de vi kjenner fra egen skole og egen arbeidshverdag.
Vigdis Hjort har skrevet sin mest eksistensialistiske roman, en «fenomenal» tekst, som går tett og dypt inn på hverdagslivets fenomener. Boken «15 år. Den revolusjonære våren», er da også, fram til nå den desidert mest vellykkede nærmiljø- og livsverdenskildringen fra denne unike forfatterens hånd. Romanen kan i det ytre virke å være en ungdomsroman, og om det kan man bare håpe, og avvente - men i så fall er det en ungdomsroman for voksne.
Ingen skal beskylde Nestor for å velge lettfordøyelige hobbykurs for den eldre garde; på kurset i eksistensfilosofi i september fikk vi tre dager med høy tyggemotstand og både litterære og etiske referanser til temaet.
Klima- og miljøproblema har tekniske og psykologiske men også demokratiske utfordringar. Det kan sjå ut som demokratiet ikkje evnar å sette inn dei tiltak som er tunge nok til at vi kan nå dei mål vi har sett oss fram mot 2030 og 2050. Framleis er dommedagsprofetiane dominerande i avisspaltene, og eksempel på at politikarar ikkje gjer vedtak som har tilstrekkeleg langsiktig effekt ser vi dagelege eksempel på.
Alderspoeng ved opptak til høyere utdanning kan stå for fall. — Vi må stille oss spørsmålet om vi virkelig skal endre hele systemet fordi det ikke fungerer optimalt for noen få prestisjeutdanninger, sier Nifu-forsker.
Folkehøgskolerådet svarer i Aftenposten Si;D. Elever i folkehøgskole får lavere studielån enn studenter i dag. Det er ingen god ide å redusere det ytterligere. Studiefinansieringen bør heller økes slik at folkehøgskole ikke kun blir en skole for de rike, sier Anne Tingelstad Wøien.
Da kan vi presentere nummer fire av magasinet Folkehøgskolen. Det er i år 100 år siden Fridtjof Nansen fikk Nobels fredspris for sitt flyktninge arbeid i Russland og Ukraina - Unn Irene Aasdalen fra Nansenskolen gir oss et innblikk. Vi har vært på Rektormøtet, Folkehøgskoleuka og på kjøkkenkurs på Voss. På Svalbard møtte vi kunstlærer Stian Bringsverd Oslen som brenner for det klassiske uttrykket. Sogndal og Rønningen folkehøgskoler stakk av med de to første Folkehøgskolenes bærekraftpris. Arild Mikkelsen skriver om populisme og folkelighet, mens vi i serien pedagogisk hverdag får et innblikk i kampkunst og aikido. Inge Eidsvåg presenterer Christopher Bruun, skolemester og skolebygger, i serien pedagogiske inspirasjonskilder. Dette og mye mer i det 56-siders magasinet.
Årets Oslo Pride fikk en brå slutt etter at to personer ble drept og 21 skadet da en 43 år gammel mann skjøt mot utesteder i Oslo natt til 25. juni. Det skeive miljøet ble hardt rammet av angrepet, som etterforskes som hatkriminalitet og terror.
Midt under Pride-feiringen skjedde det: Skuddene utenfor London pub i Oslo, natt til 25. juni, drepte to mennesker og skadet 19. Det var et angrep på kjærligheten og var et grusomt og dypt rystende overfall på uskyldige mennesker. Det var et angrep på friheten til å elske hvem man vil.