Møre Folkehøgskule var på dette tidspunktet uten pedagogisk personale på norsk jord, da samtlige lærere var sjukemeldt som følge av det usunne arbeidsmiljøet som hadde oppstått de foregående åra. Skolen var i en dyp krise, med store økonomiske problemer og en stab som var kjørt i senk.

Knud Jørgen Holck hadde særdeles gode anbefalinger fra Folkehøgskoleforbundet. Han hadde som rektor bidratt i flere snuoperasjoner på andre folkehøgskoler hvor det også hadde vært utfordringer. Særlig betydningsfullt var det at involverte ansatte på disse folkehøgskolene gav Knud Jørgen usedvanlig gode skussmål om evnen til å lede elever og ansatte i krise.

Det første Knud Jørgen gjorde i bekmørket søndag 4 januar 2016, var å be tilsynsvakta om å låse opp på hovedkjøkkenet, slik at han kunne lage seg en enkel, kald havrevelling.
Tilsynsvakta med mange års fartstid på Møre Folkehøgskule var i så skrøpelig mental form, at vedkommende knapt evna å finne riktig nøkkel, langt mindre de ønskede kornproduktene til vår nye setterektor.
Den beskjedne pensjonisten gikk derfor mer eller mindre med tom mage til sengs, på et ledig elevrom, før første arbeidsdag.

Velkomsten Knud Jørgen fikk på Møre Folkehøgskule står som et godt bilde på hvilke utfordringer han møtte i Ørsta de kommende 6 månedene.

Lenge før vanlig arbeidstid mandags morgen 4. januar 2016, ba Knud Jørgen samme tilsynsvakta om å fjerne det eksklusive parkeringsskiltet for «Rektor», utenfor hovedbygningen.

Ønsket og viljen om å ikke ha en opphevet rolle som rektor, var helt nødvendig for å vinne tillitten til utpinte kollegaer, som trengtes tilbake på arbeid i månedene som fulgte.

For utfordringene stod i rekke og rad.
Knud Jørgen Holck hadde en unik evne til å både utfordre og inspirere, uten å bruke store ord. Med en klarhet og ro som fylte rommet, hadde han en bemerkelsesverdig evne til å være både til stede og samtidig stille krav på en måte som fikk oss til å tenke, til å vokse.
Underfundig og lavmælt i sitt vesen, ofte med et glimt i øyet.

Knud Jørgens ærlige og direkte måte å kommunisere på kunne noen ganger være utfordrende, men vi visste at det alltid kom fra et sted med dyp respekt og et ønske om at vi skulle utvide horisonten, både som medmennesker og kollegaer.

Ofte ble vi utfordret til å gå i oss sjøl, uten at det ble sagt mer enn det som trengtes. Kravene var stille, men de var der – og de presset oss til å strekke oss lenger enn vi trodde vi kunne.

Samtidig var det en varme i Knud Jørgens tilstedeværelse, en omsorg og kjærlighet som ikke alltid kom i ord, men i handling. Med en arbeidskapasitet som nesten var ufattelig, kunne han ta på seg mer enn mange av oss kunne drømme om, uten å klage. Det var nesten som om Knud Jørgen hadde en evne til å gjennomføre det umulige – og inspirere oss til å gjøre det samme.

Knud Jørgen Holck var rektoren som av rein omsorg for over hundre elever stekte egg til søndagsfrokosten, tilberedt nøyaktig slik den enkelte elev ønska det.

Knud Jørgen Holck var rektoren som hadde fast bopel på Møre Folkehøgskule i halvannet år, hvor han overnattet på et enkelt elevrom, uten nevneverdig godtgjørelse eller kompensasjon.

Knud Jørgen Holck var rektoren som gjorde en umenneskelig innsats for Møre Folkehøgskule, som neppe noen andre hadde evnet å få til.

Knud Jørgen var en menneskekjenner av rang. Han visste nøyaktig når det var på sin plass å si nei, og visste hvordan han kunne stille de riktige spørsmålene som fikk oss til å tenke på vår egen vei og vårt eget potensial.
Historiene Knud Jørgen fortalte, ofte med en humor og en sjarm som var umulig å motstå, vil leve videre. Han kunne trollbinde så vel elever som foresatte, både spontant og planlagt.

Knud Jørgen etterlater et tomrom, men også en uutslettelig påvirkning på alle som har hatt privilegiet av å kjenne ham. Vi vil savne hans stillferdige, men kraftfulle tilstedeværelse, minner som har satt dype spor i våre liv.
Takk for alt du gav!
Tidligere ansatte ved Møre Folkehøgskule