UNG2025 er en syndikert rapport som i hovedsak er basert på en landsrepresentativ kvantitativ undersøkelse i målgruppen 15–25 år med 1005 respondenter. Undersøkelsen lages årlig av analysebyrået Opinion og er vektet på kjønn, alder og geografi. Datainnsamlingen er gjennomført både på web og med et bredt utvalgt av kvalitative metoder.
Rapporten presenterer fem trender, og i denne artikkelen trekkes det fram noen som er ekstra interessante for folkehøgskolene.

Økende kjønnsforskjeller
Noe som er verdt å legge merke til i rapporten er økende forskjeller mellom gutter og jenter.
Kjønnsforskjellene kommer tydelig til uttrykk gjennom de trendene de følger, og valgene de tar. Mens både jenter og gutter søker selvstendighet og utvikling, viser det seg at veiene de tar for å oppnå det, er ulike.

Blant jentene handler trendene om å ta det roligere og finne balanse. De bekymrer seg mer, men har et større engasjement når det gjelder saker knyttet til rettigheter og omsorg for andre.
Blant guttene derimot er det mer ekstreme trender som handler om å maksimere prestasjon som forsterker forventningene om at menn skal være sterke. Humoren er ofte mer grenseoverskridende, og de tiltrekkes av innhold som utfordrer normer uten frykt for konsekvenser.

Ytringsfrihet er viktig for guttene
Når unge blir spurt hvilke hjertesaker de har, kommer mental helse, ytringsfrihet og miljøvern/klima på topp. Det er noen ulikheter mellom gutter og jenter når det gjelder hjertesaker. Betale mindre skatt kommer høyt oppe på lista for guttene mens jentene har kvinners rettigheter/feminisme og dyrevern som viktige saker.

Noen år tilbake så vi at de unge var langt mer idealistiske. Miljø og klima var den viktigste saken for nesten halvparten av de unge, og de var langt mer venstreorienterte. Spol frem til i dag, og vi ser en blå bølge blant unge – i Norge.

Utålmodighet og optimalisering
Andre trender er blant annet det Opinion kaller verden på speed. Når trender dukker opp og forsvinner i rekordfart skaper dette en utålmodighet på andre områder av livet der de unge raskt ønsker å gå videre til neste steg: kjøpe bolig så tidlig som mulig, eller å utvikle seg på jobb og kjenne progresjon på kortest mulig tid. Akselerasjonen skaper også et behov for å bremse ned.

Ønsket om å bli den beste versjonen av seg selv står fortsatt sterkt. Vi ser imidlertid en motreaksjon til den polerte fasaden som har dominert sosiale medier i årevis. Autentisitet har blitt en verdi i seg selv. Dagens unge vokser opp i en tid preget av informasjonsoverflod, der skillelinjene mellom det ekte og det konstruerte stadig blir mindre tydelige.

Hvordan kommunisere til de unge
I rapporten kommer Opinion med noen tips og råd for å nå ut til unge. Her kan folkehøgskolene spesielt bidra når det gjelder å hjelpe ungdommen til å ta gode valg, koble seg på livet utenfor skjermen og forstå når det er godt nok.

Også når det gjelder å utfordre de unge og det etablerte kan dere ute på skolene spille en rolle. I en tid hvor det er lett å havne i algoritmenes ekkokammer av meninger og retninger, blir det viktig å utfordre de unge. Dette gjelder særlig i lys av økende kjønnsforskjeller og trender som støtter opp under kjønnsstereotypier. Vis de unge at det finnes flere veier til både utvikling, trivsel og suksess, og at ingen veier er forbeholdt ett kjønn. Her kan folkehøgskolene spille en rolle med å gi forståelse for andres meninger og synspunkter, samt vise at vi er et fellesskap som må finne løsninger sammen.

Hjelp de unge til å ta gode valg og forstå når ting er godt nok

Ønsket om å være økonomisk fornuftig, ta vare på egen helse og velvære, velge merkevarer som er i tråd med egne verdier, og samtidig kaste seg på nye muligheter gjør at flere unge står i en spagat. Hjelp de unge med å ta de gode valgene ved å tydeliggjøre alternativene som er solide, langvarige og bra. Slik kan de ta helhetlige, smarte valg som gagner dem på flere plan.

Flere unge opplever at skjermen kobler oss på den digitale verden, samtidig som det gjør oss mer frakoblet i det virkelige liv. De forteller om et ønske om å koble seg mer på det virkelige liv, og søker trygge, sosiale arenaer. De ønsker å bruke tid på familie, venner – og ikke minst søvn. Hjelp de unge med å tilby og fremme gode fellesskap, sosiale opplevelser og aktiviteter som fremmer samhold og ekte interaksjoner. Meningsfulle opplevelser og relasjoner vil styrke deres velvære, men også bidra til en sunnere balanse mellom det digitale og det fysiske.

De unge forteller om et press fra samfunnet og fra seg selv om å prestere og gjøre det bra. De søker stadig etter måter de kan optimalisere seg selv på. Søken etter å alltid bli bedre og komme seg videre kan samtidig skape en følelse av utilstrekkelighet.

Folkehøgskolenes betydning
Hvordan kan folkehøgskolen bidra i alt dette? Opinion råder oss til å være en trygg og rolig stemme i de unges hverdag, som formidler verdien av balanse og ved å anerkjenne prestasjoner. Vis de unge at det å stoppe opp og være tilfreds der en er, også er en form for suksess.

Folkehøgskolene kan hjelpe elevene med å finne en gyllen middelvei for trening, kosthold, skjermbruk, søvn og tidsbruk. Vi kan også hjelpe de unge med å bli trygge på egne valg og ikke så opptatt av å følge trender og det andre gjør.

Av Mette Røstum

Kilde: Opinions UNG2025.Oslo: Vulkan, Opinion