Blogg/Folkehøgskolen
Rektor Bjørn Olav Nicolaisen (66) går inn for landing. Etter 27 år i rektorstolen ved Namdals folkehøgskole – venter nå en tilværelse på den lille øya Leka helt nord i Trøndelag, her har han restaurert et småbruk som lenge har vært i slekta.
La oss si det som det er; norsk folkehøgskole er inne i en veldig vanskelig periode, ja den er i en krise, når det er snakk om rekruttering. Pr første mai har de 81 skolene, kristne og frilynte samlet, en tilbakegang på 1215 (ja-svar) elever over de to siste årene. Det er en tilbakegang på nesten 25 prosent. Det tilsvarer faktisk tolv skoler på 100 elever.
I løpet av tre år har 78 folkehøgskoleansatte tatt Folkehøgskolepedagogikk ved Universitetet i Sørøst- Norge. Det har uten tvil styrket skoleslagets pedagogiske kompetanse.
Jeg skjønner at Tore Haltli er frustrert over at opptaksdatoen ble endret på Rektormøtet. Jeg mener dog at han retter baker for smed for det er ikke informasjonskontoret som har ønsket en endring av opptaksdatoen, men Tores medrektorer.
Eg er ikkje stor tilhengar av å nytte ord og omgrep frå bedriftstenking og næringslivsterminologien, og «varemerke» er i stor grad knytt til marknadsposisjon og konkurranseevne. I mangel av eit betre ord kan dette likevel hjelpe oss å tenke i retning av; kven er vi som folkehøgskulerørsle, kva vil vi stå for, kva er våre kjerneverdiar og aktivitetar og kva vil vi vise fram, til kven? Det som er tydeleg er at folkehøgskulen sitt «varemerke» i dag, ikkje skaper den kommunikasjon med våre potensielle elevar som vi ynskjer. Når våre metodar ikkje nyttar, er det ikkje rett strategi å gjere meir av det same. Folkehøgskulen må gjere opp status, gjere noko nytt, og ta stilling til kursen framover.
Det har kommet flere forslag om at alle 19-åringer skal ha et pliktår for Norge. De skal fylle opp ledige jobber i barnehager og i eldrepleien. Staten Norge får billig arbeidskraft på denne måten, og det er åpenbart likegyldig at våre barn og eldre skal passes av noen som overhodet ikke er motivert for jobben.
På rektormøtet i januar 2024 vedtok vi å endre opptaksdatoen til folkehøgskolene i Norge fra 1. februar til 15. november. Den gamle opptaksdatoen hadde man blitt enige om på et lignende møte i 1977. Avtalen om om å ikke ta opp elever før 1. februar har blitt fulgt av alle folkehøgskolene, men det har etter hvert kommet noen unntak. Det viktigste unntaket har vært utenlandske søkere som trengte å tidligere svar for å få behandlet visumsøknadene sine i tide til skolestart, men det har de siste årene blitt flere unntak, og det har vært pekt på at den felles opptaksdatoen var i ferd med å bli uthulet på grunn av alle de unntakene. For mange har imidlertid 1. februar fungert helt fint.
Folkehøgskulane bidrar til ein demokratisk beredskap som er livsviktig for samfunnet og fellesskapet. Regjeringa foreslår i ei ny stortingsmelding å ta bort tilleggspoenga som eit fullført folkehøgskuleår i dag kvalifiserer for. Dette kjem i samband med forslag til forenkling av opptakssystemet til høgare utdanning. Som ein konsekvens av dette blir det foreslått å ta bort det meste av tilleggspoeng ved opptak til høgare utdanning. Unntaket er førstegongsteneste i forsvaret.
Sveriges lärare har nylig kommet med en rapport om tilstanden i svensk folkehøgskole. De ser svært truende skyer over svensk folkehøgskole. Skoleslaget har fått et kraftig kutt i antall skoleplasser, ikke kompensasjon for prisstigning og økte kostnader - rapporten avdekker også sort stressnivå blant lærerne og liten mulighet for kompetanseutvikling. I dag er det 156 svenske folkehøgskoler, mange har store økonomiske problemer, det skjæres ned på ansatte og stresset øker ytterligere. De roper varsku for at mange folkehøgskoler står i fare for å måtte lukke. ØK
Den siste tida har det vore mange kjensler på ein gong for Torunn Laurhammer, sidan det blei klart at ho fekk jobben som kommunalsjef for oppvekst, kultur og idrett i Bømlo kommune frå 1. august.