Blogg/Folkehøgskolen
Ny bok: I storm for frihet – om den første norske folkehøgskolen av Jens Olai Jenssen. «Ildsjelene fra «grundtvigskolen» på Hamar reformerte Norge i et politisk spenningsfelt mellom det liberale, sosialradikale og sosialdemokratiske, med lover og tankegods som staket ut kursen inn i vårt velferdssamfunn. Med andre ord: Sagatun folkehøgskole, som opprørsk tankesmie og fødestue for norsk velferdspolitikk, fikk grunnleggende betydning for utviklingen av samfunnet vi i dag lever i.»
En ny Folkehøgskolelov er under utarbeidelse. I den forbindelse synes jeg det er betimelig å spørre seg: Hvorfor godtar vi at noen skoler har dispensasjon fra Diskrimineringsloven? Kan slike skoler regnes som en folkehøgskole? Og bør de da få statsstøtte?
Da slipper vi en ny utgave magasinet Folkehøgskolen – nr 3 2024. På fyldige 52 sider møter du: Steinar Bryn som skriver inspirerende om hva som inspirerte hans pedagogiske dialogarbeid på Nansenskolen. Leder i Folkehøgskoleforbundet – Einar Opsvik, kommenterer utkastet til ny folkehøgskolelov. Folkehøgskolene stilte i år med fullt program i Arendalsuka på Demokratibåten – sentralt innerst i Pollen. Det var rett og slett suksess, og vi var der.
En personlig fortælling om fællessang som folkeoplysning. Rasmus Skov Borring ønsker i forordet velkommen til boken om Danmarks syngende folkekultur, med utgangspunkt i sin mangeårige erfaring som kulturformidler av fellessang. En sang blir til fellessang, når folk synger med.
Det viktige kurset, Kurs for nye, ble ar av arrangert av Folkehøgskoleforbundet 5. -8. august. Det var fire dager som ga rikelig med inspirasjon til en folkehøgskolehverdag og nytt skoleår som venter.
Vinter OL på Lillehammer brakte byen svært nærme Sarajevo. Inge Eidsvåg nestleder i Lillehammer Olympic Aid og rektor på Nansenskolen opplevde sommeren 1994 krigen på nært hold. Han spør hvordan kan Nansenskolen bidra? Jeg var selv på den tiden veldig opptatt av hvordan vi formet våre oppfatninger av andre land, med utgangspunkt i den norske USA-forståelsen og den amerikanske forståelsen av Norge. Til tross for vår nære kontakt, spesielt med det amerikanske midt-vesten og Norges sterke samarbeid med USA etter krigen var begges forståelse av hverandre mytebefengt og påvirket av egne behov for å definere den andre. Dette var et arbeid med kulturell dialog.
Både filosofien og skapelsestroen hviler på den samme typen filosofiske begrunnelser, hevdet Løgstrup på 1950-tallet. Synspunktet bør kunne stimulere til nytenking i norsk folkehøyskole. Det ville også kunne kaste nytt lys over Dag Solstad som kristen eksistensialist.
Korleis kan ein godt vaksen professor emeritus i nynorsk litteratur, ha noko å lære folkehøgskulen i dag? Vi møter Jan Inge Sørbø i det han er i ferd med å avslutte si lærar- og forskargjerning ved Høgskulen i Volda. Han presenterer ei vag fortviling over å skulle flytte ut av eit omfangsrikt kontor med bokhyller på alle veggar, - alt skal pakkast ned og plasserast ein annan stad. Fulle bokhyller på alle veggar vitnar om ei lang karriere og eit stort engasjement for litteratur.
Vi møtte rektor Haldis Brubæk for en samtale under Folkehøgskoleuka – kurs for nye lærere. Det har vært stor utskiftning i personalet ved skolen de siste årene. Det er levende legender som har sluttet. Vi lurte på hvordan det påvirker situasjonen ved samfunnet deres.
Det lyser en optimisme på skolene når et nytt skoleår sparkes i gang på de mer enn fire snes norske folkehøgskoler, selv omskoleslaget for mange har store utfordringer. Her blir det vennskap, opplevelser, utfordringer, glede og sorg – det som er selve livet. Men det kan fort bli en ganske introvert boble – et folkehøgskoleår.