Bøker: Andre måter å reise på
En skikkelig utfordring til folkehøgskolen:
Jeg bruker en dag av ferien min til å skrive denne teksten. Jeg befinner meg på en øy langt ute i Det indiske hav, og forklarer min tilstedeværelse her, 150 mil fra det afrikanske fastlandet, med at jeg ikke har reist langt privat på fem år, og at kroppen trenger sol etter fire somre med regn og innevær. Men jeg klarer ikke å slippe unna et snev av flyskam mens jeg nyter solnedgangen, de hvite strendene og bølgeskvulpet. Kunne jeg ikke bare tatt turen til Stadt med el-bil og campere på Hoddevika? Natur, hvite strender, bølger i vann som ikke er for kaldt? Joda, jeg er flink til å finne argumenter for det valget jeg har gjort…
Nå er jeg her, og mens jeg leser Reis bedre av Trygve Sunde Kolderup jeg støter jeg på ordet «regeneration» i teksten. Hadde jeg søkt på ordet «regenerative travel» før jeg reiste hit, hadde turen sett ganske annerledes ut. Jeg ville fått opp en rekke alternativer for overnatting, transport og aktiviteter som kunne bidratt til ikke bare å dempe flyskammen min, men også gjøre valg som faktisk bidrar til forandring. Reisemålet mitt er nemlig et sted på jorden der de svært målbevisst arbeider for at alle besøkene til øyverdenen skal ende opp med et pluss på oppbyggingssiden i balansekunsten mellom å bygge opp og å rive ned.
Regeneration? Å gjenskape og gjenoppbygge det som er ødelagt – en høyst bibelsk tanke.
Debatten rundt folkehøgskolenes reiseaktivitet har utviklet seg til å bli en av nyere folkehøgskolehistories mest langtrekkende og krevende diskusjoner. Det er en polariserende diskusjon om markedsføring, etikk og pedagogikk, der ethvert standpunkt vi velger forankres i solide forsøk på å finne argumenter for hva vi selv mener. God og herlig demokratisk praksis. Med COVID fikk folkehøgskolenes klimavedtak praktisk hjelp til å nå målene. Man reiser ikke i en pandemi. Etter at dørene ble åpnet igjen, har vi sakte, men sikkert klatret oss opp på samme nivå som før pandemien, sammen med et mentalt tretthetsbrudd rundt unges klimaengasjement. Likevel er klimaendringene der, påvirkningen på natur og lokalmiljøer forsvinner ikke om vi slutter å snakke om det.
Reis bedre er en bok som kan gi samtalen fokus og en mer samlende retning. Ja, det er en tekst som moraliserer. Tittelen selv forteller oss at det vi gjør, kan vi gjøre mye bedre
Boken er delt inn i tre hoveddeler: Klima, natur og lokalmiljø – de tre viktigste områdene der vår reiseaktivitet har ringvirkninger.
Del 1 er, klimadelen, er den samme teksten som du har lest i aviser, andre bøker og hørt podkaster om. En kort og rask oversikt over klimasituasjonen og fortellinger om hvordan klimaet endres av vår reiseaktivitet, og en interessant del om klima og grønnvasking. Er dette siste noe vi driver med, er det naturlige spørsmålet jeg stiller meg selv mens jeg leser denne delen av boken.
Del 2 begynner å bli interessant. Her er det naturen som er i fokus. Her gir Kolderup oss mange fortellinger om hvordan man først og fremst i Norge, men også på kjente reisemål som Kenya og Portugal tilbyr reiseinnhold som er en motvekt til masseturismens nedbrytende egenskaper. Denne delen av boken er en gullgruve av ideer for hvordan vi som folkehøgskoler kan benytte vårt eget land på en annerledes og oppbyggende måte.
Del 3 er virkelig interessant. Som reisende forholder vi oss alltid til et lokalmiljø. Noen tar imot oss, noen tjener på vårt nærvær, andre taper på det. Men det fins måter å sørge for at det er de som tar i mot oss i lokalmiljøet som tjener på at vi er der. Mens jeg leser dette, spretter det en ping pong-ball rundt i hodet mitt, ideene og refleksjonene over hvilke muligheter vi har, settes virkelig i spill.
Jeg tror at verdien av en bok som dette er at den kan få oss til å tenke annerledes om måten vi legger opp våre reiser i folkehøgskolen. I litt for stor grad har diskusjonen vært om vi skal reise eller ikke, ikke hvorvidt det som er så viktig for oss kan gjøres på en bedre måte.
Jeg er blant de som har ment at så lenge vi har en pedagogisk god forankring i måten vi reiser på, så holder det. Etter å ha lest Kolderups bok, ser jeg at pedagogisk forankring ikke er nok. Det er mulig å ta det et skritt videre – ikke ved at vi slutter å reise, men at vi reiser annerledes, prøver å tenke på måter vi ikke har tenkt før, tenker gjennom tidsperspektivet, ressursperspektivet, hvem vi samarbeider med og hvordan vi som folkehøgskoler samarbeider om denne vesentlige delen av vår virkelighet. Vi skal reise bedre. Boken til Trygve Sunde Kolderup gir oss grunner for å tenke oss om (enda en gang).
Jeg får lyst til å invitere Trygve Sunde Kolderup til å holde en workshop for reisende lærere fra landets folkehøgskoler der vi legger fra oss våre tillærte reisemåter, og leker oss med å utvikle nye måter å reise på, kort eller langt, og som på en helt grunnleggende måte spiller ut de tre viktige delene rundt reiser som Kolderup tar opp i boken: Klima, natur og lokalmiljø. Reis bedre er en bok som trigger tankemusklene, og den kan med sin lettlesthet være en bok som også elevene våre kan ha stor nytte av.
Med det ønskes en bedre reise!
Av Geir Ertzgaard
——————-
Trygve Sunde Kolderup
Reis bedre – en guide til større inntrykk med mindre avtrykk, Skald forlag 2024
192 sider
Trygve Sunde Kolderup har lang erfaring som reiseleder, har arbeidet i Turistforeningen, og skrevet flere bøker om friluftsturisme. Nå arbeider han med bærekraftig reiseliv i spor.eco.
Du møter Kolderup i samtale med Einar Opsvik og undertegnede i podkasten Danningsreisen fra Arendalsuka. (www.danningsreisa.no)