En skikkelig utfordring til folkehøgskolen: Jeg bruker en dag av ferien min til å skrive denne teksten. Jeg befinner meg på en øy langt ute i Det indiske hav, og forklarer min tilstedeværelse her, 150 mil fra det afrikanske fastlandet, med at jeg ikke har reist langt privat på fem år, og at kroppen trenger sol etter fire somre med regn og innevær. Men jeg klarer ikke å slippe unna et snev av flyskam mens jeg nyter solnedgangen, de hvite strendene og bølgeskvulpet. Kunne jeg ikke bare tatt turen til Stadt med el-bil og campere på Hoddevika? Natur, hvite strender, bølger i vann som ikke er for kaldt? Joda, jeg er flink til å finne argumenter for det valget jeg har gjort…
Radikalisering – en anakronistisk sammenlikning? I dette essayet sammenlikner Sigurd Ohrem to tilfeller av radikalisering slik det kommer til uttrykk i en nyutkommet dokuroman og en Netflixserie. Den ene av disse, dokumentarromanen «Sekten – de kalte meg Roxy» skrevet av Cathrine Moestue, ble utgitt på Gyldendal høsten 2024. Den handler om den unge studenten Cathrine, som mens hun er student ved et folkeuniversitet i Sverige blir rekruttert av språklæreren sin inn i Sekten – en liten, isolert gruppe som skal «redde de sultne barna i verden», og blir styrt med jernhånd av en karismatisk leder ved navn Cornel.