Bakgrunn
John Dewey (1859-1952) var en ledende amerikansk pedagog og filosof som også har hatt stor innflytelse i andre deler av verden, spesielt i Asia. I Norge ble han æresdoktor ved Universitetet i Oslo i 1946. Han ble født i Vermont og sønn av en handelsmann som hadde sans for humor, som blant annet kunne reklamere slik for sine butikkvarer: «Hams and Cigars – Smoked and Unsmoked».

Dewey fikk sin doktorgrad fra Johns Hopkins University og fungerte som professor flere steder, før han i 1894 ble ansatt som professor i filosofi og pedagogikk ved University of Chicago. Imidlertid flyttet han til Columbia University i New York i 1904, der han ble til han pensjonerte seg i 1930. I likhet med Grundtvig har han skrevet mye om mangt, og hans samlede verker utgjør 37 bind. Han tok for seg alle mulige slags emner, fra pedagogikk, psykologi og filosofiske artikler om hvordan vi mennesker tenker, til artikler om borgerrettigheter og hvorfor postkontorene burde ha kunst på veggene.

Som leder for pedagogisk institutt i Chicago startet han den første såkalte «laboratory school», en forsøks- og eksperimentskole direkte drevet av instituttet. Der kunne lærerstudentene få praktisk erfaring, samtidig med at forskerne kunne teste teorier og ideer. Et lite privat apropos: Slike skoler finnes fremdeles. Min amerikanske kone var elev ved en slik lokal lab school, der hennes far først var rektor og deretter leder for universitetets pedagogiske institutt.

Dewey stilte mange spørsmålstegn ved den tradisjonelle undervisningen og kritiserte blant annet opplegg og testing som «gjennomsnittliggjorde» eleven. I stedet fremmet han det han kaller progressiv pedagogikk «der forskjeller i evner og erfaring blir verdsatt» og «særlige evner [f.eks. i musikk, drama, tegning, teknikk og … håndverk] … betraktes som en spesiell ressurs.» (Dewey, 1928, s.193). Han hevdet også at kunst var “the greatest intellectual achievement in the history of humanity.”

Dewey var en mye brukt foredragsholder, engasjert i samfunnslivet som debattant, aktiv i lærernes fagforening, og støttespiller for borgerrettsorganisasjonene American Civil Liberties Union, ACLU og NAACP. I 1938 fungerte han som formann for en People’s Lobby-kommisjon i Mexico som frikjente Trotskij fra beskyldningene Stalin hadde rettet mot ham.

Noen ord om Deweys språk. Han var svært sjelden kortfattet eller fyndig i det han skrev. Det slagordlignende utrykket «learning by doing» kommer ikke direkte fra ham, men er en etablert oppsummering av hans tanker om læring. For oss som stadig ber elevene reflektere over sine erfaringer, kan det være en interessant å få en smakebit på hva han mener med reflekterende tenkning: “Active, persistent, and careful consideration of any belief or supposed form of knowledge in the light of the grounds that support it and the further conclusions to which it tends.” (Largueux, 2021). Litt enklere sagt: aktiv vurdering av antatt kunnskap i lys av begrunnelser og konklusjoner.

Erfaring
Våre erfaringer danner og utdanner oss. Det er en gjensidig avhengighet mellom erfaring og læring som kommer fram av uttrykket «learning by doing», eller snarere “learning to do by knowing and to know by doing.” Erfaring betyr en vekselvirkning mellom oss mennesker som sosialt vesen og den verden vi lever i, «en hendelse i samspillet mellom et levende vesen og dets fysiske og sosiale omgivelser». Dewey var opptatt av evolusjonsteorien og så på verden som en biologisk prosess. Likevel har det sosiale mennesket sin plass her, og «like fullt rommer [prosessen] alle aspekter ved det å være et levende menneske med følelser, tanker og kunnskap», påpeker Tuva Marthinsen i sin masteroppgave om John Dewey (2015, s. 46).

Erfaringslæring betyr ferdighet, innsikt eller viten oppnådd gjennom egen opplevelse eller øvelse. Det er denne interaksjonen med verden som Dewey er opptatt av, og erfaringen kan forstås som situasjoner, som er en slags grunnleggende enhet. Spesielle situasjoner eller kontekster gir oss spesielle innsikter: liv og læring består av et mangfold av situasjoner med ulike refleksjoner. I flere sammenhenger påpeker han at vi egentlig ikke lærer direkte av erfaring, men “we learn from reflecting on experience.” (Largueux, 2021). Han ser på læring som en slags logisk vitenskapelig metode, der refleksjonen vurderer alle sider ved hendelsen på grunnlag av tilgjengelige opplysninger.

Demokrati
Dewey var en sterk forsvarer av demokrati som politisk styreform og hevdet at demokratiets framtid er avhengig av hver enkelt av oss. I 1939 skrev han, med stadig økende aktualitet, at «dagens sterke fiender av demokratiet bare kan bekjempes ved dannelsen av personlige holdninger hos hvert enkelt menneske» (Vaage, 2000, s. 265). Selv om han sterkt hadde støttet at USA deltok i 1. verdenskrig, var han like sterkt imot at USA skulle delta i den andre, en holdning som ble både hyllet og kraftig kritisert (Festenstein, 2023).

Dewey var hele sitt liv opptatt av skolen og demokratiet og mente at skolen må fungere som «demokratiets fødselshjelper» (Vaage, 2000, s. 45). Det omfattende hovedverket Democracy and Education ble utgitt i 1916, og i en artikkel fra 1937 oppsummerte han sine tanker om skolens plass i et demokrati: «Skolen kan ikke alene makte å skape eller realisere denne ideen [demokrati]. Men den kan i det minste skape individer som med sitt intellekt forstår ideens konkrete betydning, som med sitt hjerte slutter varmt opp om den, og som med sine handlinger er i stand til å kjempe for den» (Ibid, s. 260).

Demokrati er «en virksom tro» på menneskets muligheter. For Dewey er det mer enn en styreform; det er også en livsstil, en personlig form for liv og en type fellesskap. Hans fyndigste og mest kjente forklaring på demokrati er trolig: «A democracy is more than a form of government; it is primarily a mode of associated living, of conjoint communicated experience.” (Dewey, 1916, s. 101). I andre sammenhenger bruker han uttrykket «way of life» for «associated living». Demokrati er derfor primarily en personlig livsstil, og denne livsstilen er en forutsetning for styreformen: det politiske flertallsstyret vil egentlig ikke fungere uten den personlige livsstilen. Dewey mener at demokratiet «innebærer at en har og uopphørlig praktiserer visse holdninger som danner ens personlige karakter og styrer ens ønsker og hensikter i alle livets forhold.” (Dewey, 1939, s. 265).

For ham var demokratiet et flertallsstyre med etiske idealer. «Det er naturlig å se Deweys teori om demokrati som en moralsk idé […] om hvordan den demokratiske prosessen skal foregå». (Marthinsen, s. 55). Demokratiets etiske betydning er basert på samfunnets mangfoldige bidrag til veksten til hvert enkelt medlem av samfunnet.

Aktualitet
Marthinsen peker på at hans ideer om demokratiet har både et sosialt og et politisk aspekt og konkluderer med å si at Deweys filosofi handler om å gjøre ting bedre. «Mennesket er for Dewey først og fremst et sosialt vesen, det er ikke isolert fra andre eller fra omgivelsene. […] Konflikter vil alltid oppstå, men dette er ikke problemet, og det som er vesentlig er hvordan vi reagerer og løser problemene vi møter. Dette krever intelligens, fantasi og samarbeid. Og dette er utdanningens oppgave.» (Marthinsen, 2015, s. 92).

Deweys tanker er også forsøkt modernisert og tilpasset dagens internettlæring. Begreper som erfaringslæring som interaktiv læringsteknologi, refleksjon som diskusjonsfora, engasjement som learning games, sosial læring som videokonferanser og demokratisk læring der elevene selv velger sine egne læringsbaner, er noen eksempler på Deweys pedagogisk i dagsaktuell setting. (Growth Engineering Technologies, 2024).

Brandt (2014) hevder at Dewey føyer seg inn i «en pedagogisk tenkning som ligger nær folkehøgskolen.» Han sier at Grundtvig og Dewey delte mange av visjonene for en mer opplyst undervisning som kan føre til sosial forandring gjennom dannelse til aktivt og informert medborgerskap. Imidlertid er Dewey i ettertid blitt kritisert av mange forskere for at hans radikale syn på demokratiet overvurderte den enkelte borger og kraften i demokratiske institusjoner. Likevel tror jeg at hans demokratiske idé, både som styreform og livsstil, er like aktuell i dag som for hundre år siden og vinner gjenklang i folkehøgskolen.

Av Odd Haddal

————-
Referanser

Brandt, Ø. (2014). «Min pedagogiske ledestjerne: John Dewey». Folkehøgskolen, nr. 2, s. 10-11.

Dewey, J. (1916). Democracy and Education: An Introduction to the Philosophy of Education. New York: Macmillan. Retrieved via Internet Archive.

Dewey, J. (1928). “Progressiv pedagogikk og pedagogikk som vitenskap» (Progressive Education and the Science of Education”. I Vaage, S. (red). (2000). Utdanning til demokrati – Barnet, skolen og den nye pedagogikk. John Dewey i utvalg. Oslo: Abstrakt forlag.

Dewey, J. (1939). «Skapende demokrati – oppgaven foran oss» [Creative Democracy – The Task Before Us»]. I Vaage, S. (red). (2000). Utdanning til demokrati – Barnet, skolen og den nye pedagogikk. John Dewey i utvalg. Oslo: Abstrakt forlag.

Festenstein, M. «Dewey’s Political Philosophy», The Stanford Encyclopedia of Philosophy (Spring 2023 Edition), Edward N. Zalta & Uri Nodelman (eds.), URL = <https://plato.stanford.edu/archives/spr2023/entries/dewey-political/>.

Lagueux, R.C. (2021). A Spurious John Dewey Quotation on Reflection. Academia Letters, Article 363. https://doi.org/10.20935/AL363.

Marthinsen, T.K. (2015). «John Dewey om demokrati, utdanning og erfaring». Masteroppgave. Universitetet i Oslo.

Vaage, S. (red). (2000). Utdanning til demokrati – Barnet, skolen og den nye pedagogikk. John Dewey i utvalg. Oslo: Abstrakt forlag.