1. Fellesskap og samhørighet: Sang samler mennesker på en måte som få andre aktiviteter kan. Å synge sammen, enten det er på en fotballkamp, i et kor eller under nasjonale seremonier, skaper en følelse av tilhørighet og samhold. Det styrker båndene mellom mennesker og bidrar til å bygge opp fellesskapsfølelsen.

2. Identitet og kulturarv: Gjennom sang holder vi liv i kulturelle tradisjoner, både lokalt og nasjonalt. Når barn lærer gamle sanger i skolen, får de en tilknytning til kulturen og historien sin. Arbeiderbevegelsen og folkehøgskolen har for eksempel lange tradisjoner for å bruke sang som uttrykk for fellesskap og verdier, som igjen bidrar til å forme identiteten til de som deltar.

3. Uttrykk for følelser: Sang er en kanal for å uttrykke følelser som kanskje ellers er vanskelig å sette ord på. Enten det gjelder glede, sorg, håp eller samhold, gir sang en felles måte å uttrykke disse følelsene på, noe som kan være spesielt viktig i samfunn eller grupper som står overfor utfordringer.

4. Psykologiske og fysiske fordeler: Forskning viser at sang har positiv effekt på helsen. Det reduserer stress og kan gi en følelse av velvære, både gjennom selve sangopplevelsen og gjennom endorfinene som frigjøres. I tillegg skaper sang dypere pust, noe som kan gi både fysisk og mental avspenning.

5. Språk og læring: For barn er sang en leken måte å lære språk, rim, rytme og memorering. Sang i skolen kan bidra til å styrke elevenes læring på mange nivåer, samtidig som det gir dem en positiv opplevelse av musikk som kan være med på å bygge opp deres kulturelle og kreative kompetanse.

6. Sosial inkludering og mangfold: I en globalisert verden gir sang også rom for å utforske og inkludere sanger fra ulike kulturer. Dette kan styrke forståelsen og respekten for mangfold, og bidra til å skape broer mellom ulike grupper.

At vi synger mindre i skolen og ellers i samfunnet kan bety at vi mister noe av denne verdifulle kulturelle kapitalen. Fellesskapet rundt sang styrker en felles identitet, både i små grupper og på samfunnsnivå, og det gir rom for både personlig og kollektiv vekst. Det er kanskje nettopp derfor vi stadig ser folk samle seg rundt fotballsanger – det er en av få arenaer hvor folk uformelt og ukritisk kan løfte stemmen i fellesskap.
Vi i folkehøgskolen ønsker å være på ballen og framsnakke og pushe sangen i samfunnet. Vi er støttespiller for Krafttak for sang og oppmuntrer nå sterkt skolene til å arrangere Syng, spis og snakk rundt om på folkehøgskolene. Les Espen sin sak på ped-sidene om arrangementer som allerede er i gang.
Bjørnstjerne Bjørnson har faktisk skrevet en sang om sangens verdi – i 1872:

Sangen har lysning
1. Sangen har lysning, og derfor den gyder
over dit arbejd forklarelsens skin;
sangen har varme, og derfor den bryder
stivhed og frost, så det tør i dit sind.
Sangen har evighed, derfor den skyder
fortid og fremtid i hob for dit syn,
tænder uendelig attrå og flyder
bort i et lyshav af længsler og lyn.
2. Sangen forener, idet den fortoner
mislyd og tvivl på sin strålende gang;
sangen forener, idet den forsoner
kamplystne kræfter i samstemmig trang:
trangen til skønhed, til dåd, til det rene!
– Nogle kan gå på dens lyslange bro
højere, højere, frem til det ene,
som ikke åbnes for andet end tro.
3. Fortidens længsler i fortidens sange
kaster vemodigt en aften-rød glans;
samtidens længsler i toner vi fange
ind for en eftertids sjælfulde sans.
Slægternes ungdom i sangen har møde,
tumler sin stund i de tonende ord;
– fler end vi aner, ja, ånder af døde
vugges i kvæld i vort festlige kor.

Øyvind Krabberød