Folkehøgskoleprosjekt i Ukraina:
Hensikten med besøket er å se på mulighetene for samarbeid mellom Norge og Ukraina. Serhii sin drøm er å bygge sterke folkehøgskoler og derigjennom sterke lokalsamfunn i Ukraina, både nå og i gjennoppbyggingen av landet etter krigen. Sammen med Nansenskolen ved Steinar Bryn, møtte de ulike institusjoner mens de er var i Norge.
– Vi vil se nærmere på hvordan vi rigger et videre samarbeid, eventuelt hvilke folkehøgskoler i Norge som kunne ha lyst til å delta i et slikt samarbeid. Jeg har veldig sans for prosjektet og blir varm om hjertet når de snakker om å bygge opp landet etter krigen og at folkehøgskolen er en viktig brikke i dette, sier daglig leder i IF Dorte Birch.
– De etterspurte samarbeid med norsk folkehøgskole, og her kan vi bidra med kompetanse. De etterspurte også samarbeid med enkeltskoler – og det vil jeg sterkt anbefale, det vil være sundt og godt for norske folkhehøgskoler å være med på dette. De var i utgangspunktet ute etter kompetanse og inspirasjon. Demokratibygging og demokratisk danning ligger tungt i vår historie og som vi gjerne vil dele med prosjektet i Ukraina, sier Dorte.
Vil bli en møteplass for ukrainere
Sergiy Сhumachenko er en gründer, forretningscoach og har forsket på dannelse- og folkehøgskolefenomener i skandinaviske land. Han sier: «Hemmeligheten bak suksessen til skandinaviske land er at de var de første, både i den nye og gamle verden, som innså en enkel sannhet: et sunt demokrati kan bygges bare gjennom å skape et samfunn med bevisste, frie, ansvarlige og opplyste borgere».
Folkehøyskolen Vovchok i Chernihiv Oblast (øst for Kyiv) ønsker å bli et senter for pedagogisk og kulturell aktivitet for landsbyboere, byfolk og en møteplass for ukrainere som ønsker å forandre seg selv og omgivelsene, og dermed skape et bedre samfunn.
– Vi er overbevist om at livslang danning og opplysning er en av hovedbetingelsene for å skape et nytt ukrainsk samfunn. Prosjektets mål er å skape en uformell utdanning tilgjengelig for alle og øke det sivile ansvaret. Folkehøgskoleopplæringens hovedtrekk er dialog og grupperefleksjon, som sikrer høy grad av elevinvolvering. Skolen bruker ulike utdanningsformater: forelesninger, diskusjoner, møter, opplæring, programmer som varer fra to måneder til flere år med studenter og lærere som bor og arbeider sammen, forteller Sergiy.
Nanskolen et forbilde
Gruppen vi møter forteller at Nansenskolens (Nansen dialog) arbeid på Balkan har vært et forbilde og gitt håp i det videre arbeidet i Ukraina. – Vi ønsker å lære mer om metoden og de viktige programmene de har gjennomført der. Vi lever i et samfunn med lite tillit og med ekstrem korrupsjon så vi har en stor oppgave å utføre – vi ønsker å forberede ukrainere på tiden som kommer etter krigen.
De ønsker seg en follehøgskolelov i Ukraina, nå fungerer prosjektet mer som en NGO – som en baby som tar sine første steg. Skolen ble startet i 2022.
Møte med Norad
Steinar Bryn forteller at de fikk et møte med Norad for å legge fram arbeidet med å opprette folkehøgskoler i Ukraina. Norad har en egen Ukrainagruppe med oppdaterte folk, forteller Bryn.
– Våre ukrainske venner fikk fortalt godt om status for prosjektet – hvor de vektla bildung og et samfunn som trenger å gjenoppbygges. Det er ikke bare snakk om det materielle og infrastruktur, men at det er et stort behov for samfunnsmessig og moralsk – en mental infrastruktur som må bygges opp. De la vekt på bildung – dannelse. Det skal ikke være en norsk folkehøgskole, men en skole som responderer på behov, traumer, og kunnskap som ungdom tenger.
Steinar Bryn forteller at de fikk forståelse for at dette prosjektet er «innafor» og at en søknad om økonomisk støtte vil komme. – Møtet var godt og våre ukrainske venner var optimistiske og glade etter møtet med Norad, avslutter Bryn.
Tekst og foto: Øyvind Krabberød