Rasmus reflekteret over hva som skjer med oss når vi synger sammen. Han forteller at hver gang han stiller seg opp foran en forsamling, er han oppmerksom på at hvert individ kommer med en livsfortelling som er en forutsetning for den opplevelsen de er på vei inn i. Det personlige, står side om side med fellesskapsopplevelsen. «Vi er kun noe i kraft av hverandre, men vi må ha oss selv med.»

Bokens åtte kapitler har alle sangen som utgangspunkt for utforskning av temaer som er allmenngyldige, men også personlige for forfatteren. Vi introduseres for en sangtekst innledningsvis, og får på ulikt vis innsyn i hvordan han har arbeidet med sangens musikalske side.

   Sangen har lysning av Bjørnstjerne Bjørnson er en hyldest til sangen, som sammenfatter Grundtvigs tanker om poesiens betydning for mennesket. Rasmus tar oss med i prosessen med å komponere en ny melodi til sangen. Han mener at man kan gjenoppdage en kjent og kjær tekst på nytt ved å synge den i en annen melodi, man kan finne en ny tolkning. Det er likevel alltid motstand til slike endringer, så Højskolesangbogen har gjerne to alternative melodier notert, så kan man selv velge.

Inspirert av Grundtvigs folkelighetsbegrep bruker Rasmus folkekultur når han skal forklare hva som skjer når folket deler kultur. Han mener at det er viktig at når et folk blir mer mangfoldig, da kan man ikke regne med at opprinnelig kontekst er kjent, bruk av folkekultur i moderne tid skal alltid formidles. Han diskuterer dette premisset med utgangspunkt i to sanger som på forskjellig vis har vært diskutert offentlig i Danmark de siste årene: «Ramadan i København» og «Den danske sang er en ung blond pige». Rasmus sier: «Hvis ikke nye generationer har lyst til at arve, bliver det svært at fastholde en kulturarv.»

Ett kapittel er viet Nikolai Frederik Severin Grundtvig sin Et jævnt og muntert, virksomt liv på jord, som er en av 68 sanger av Grundtvig i den nåværende utgave av Højskolesangbogen. Teksten fokuserer på å finne den rette plass i verden, som folkehøgskolens ramme har som ambisjon å bidra til for alle som trer innenfor, skriver Rasmus. «Alle steder, hvor fællesskabet er betinget af mødet med den anden, spiller Grundtvig en rolle.»

Sangen Gi’ os lyset tilbage, eller den nynorske tittelen Gi oss lyset igjen, er også utgangspunktet for et av kapitlene i boken. Denne synges på mange norske folkehøgskoler, og er også å finne i frilynt folkehøgskoles egen Norsk Sangbok. Rasmus forteller hvordan det her var hans komposisjons stemning og toner som la fundamentet for forfatter Per Krøis Kjærsgaard sin tekst, som skulle handle om ungdomsliv, fellesskap og samhold.

For komponister og forfattere i Danmark er det å komme med i Højskolesangbogen et slags stempel på at man er innlemmet i Danmarks folkekultur. Rasmus har fire sanger med i den nåværende utgaven på 601 sanger.

Gjennom lesingen var jeg meg bevisst at vi ikke på samme måten har en syngende folkekultur i Norge som i Danmark. Det fleste av bokens temaer er like fullt aktuelle for oss å reflektere over, og jeg liker måten Rasmus på sitt personlig vis inviterer oss med. De norske folkehøgskolene har vært et av de stedene hvor vi holder fast ved at fellessang er en viktig bestanddel i det å skape en felles historie, og en felles kultur.

Angelina K. Christiansen

———————————

Rasmus Skov Borring

• Født i 1981. Cand.mag. i moderne kultur og kulturformidling ved Københavns Universitet.
• Arbeider som pianist, komponist, sangvært, foredragsholder og redaktør på Forlaget Højskolerne
• Mottok i 2019 N.F.S. Grundtvigs Pris for sitt arbeide med formidling av den danske fellessangtradisjon

———————

Kjøp boka:

Er der steder hvor sandheden synger

En personlig fortælling om fællessang som folkeoplysning

Av Rasmus Skov Borring

Eksistensen forlag – 2024

154 sider

Pris: kr 249,95,- dkr

www.eksistensen.dk