Verken de frilynte eller de kristelige folkehøgskolen har klart å finne nye medlemmer, og heller ikke fra Den norske Kirke eller fra akademia har det kommet nye medlemmer. Styret har hatt mange drøftinger og mange ulike analyser for å finne årsakene til denne situasjonen, men har ikke klart i finne noe tydelig svar. Det ble uholdbart å fortsette i denne situasjonen, og derfor har konklusjonen blitt slik den har blitt.

Det er likevel ingen grunn til å fortvile. Arbeidet med Grundtvigs tanker, pedagogikk, teologi og filosofi vil fortsette, men i andre former. Stikkordet for det videre arbeidet er Sagatun. Det skjer nemlig overraskende mye omkring Norges første folkehøgskole på Sagatun i Hamar. Som leserne av Magasinet Folkehøgskolen vil være kjent med, har det blitt utgitt flere bøker om Sagatun i det siste. To bøker om grundtvigianeren Katti Anker Møller, både av Jens Olai Jensen/Elisabeth Lønnå og Hege Duckert, og ei ny bok om Sagatun er underveis av samme Jens Olai Jensen.

Sagatun har blitt overtatt av et eiendomsselskap på Hamar, og dette eiendomsselskapet har rustet Sagatun kraftig opp.  Det har også blitt dannet et nytt selskap, Sagatuns venner, og en av eiendomsutviklerne, Magnus Sølna Jacobsen er sekretær i dette nye selskapet som er høyst oppegående. I dette arbeidet er Synnøve S. Heggem involvert, hun har som kjent vært leder av Grundtvigselskapet den siste tida.

Og det er flere positive signaler å melde om. Hamar by har blitt meget oppmerksom på Sagatun og vil ta med Sagatun i det kommende byjubileet.  Det forhandles for tida om en mulig akademisk forskning knyttet til Sagatun, kanskje til og med et professorat kan skimtes i det fjerne, og det er helt konkrete planer om å opprette et Grundtvig-bibliotek i Anker-villaen, villaen til Sagatuns grunnlegger Herman Anker. Fortsatt er ikke endelig brukstillatelse gitt for Anker-villaen, men når den kommer vil Sagatuns venner legge til rette for omvisninger for interesserte, og allerede nå til høsten, nærmere bestemt første november, vil et dagsseminar om Sagatun finne sted.

En foreløpig konklusjon er altså at det ikke er grunn til bekymring for at ikke arven etter Grundtvig vil bli tatt vare på. Grundtvigs arv vil ha Sagatun som det nye utgangspunkt, og nå er også Høyskolen i Hamar involvert.

Det er å håpe at folkehøgskolefolk vil kjenne sin besøkelsestid og melde seg inn i Sagatuns Venner. Sagatun har gjennom flere tiår vært et forsømt kapitel i frilynt folkehøgskole, selv om det på 1960- og 70-tallet ble uttrykt ønske om å overta stedet.  Nå har eiendomsutviklere tatt tak, investert mange penger, og skapt ny oppmerksomhet om Sagatun. Dette bør folkehøgskolefolk både være klar over og sette pris på. I sin tid ble Christopher Bruuns skole Vonheim og Vonheims venner viktige innslag i støttearbeidet som frilynte folkehøgskoler drev. Sagatun er vel så viktig og vel så sentral i frilynt folkehøgskoles historie, og det som nå har skjedd fyller ut et historisk tomrom der arven etter Grundtvig blir godt plassert på det rette sted.

Arbeidet i Grundtvigselskapet vil bli avsluttet med en oppsummerende historiefortelling som tar for seg hele den 40-årige historien. Dette arbeidet gjennomføres av undertegnede sammen med Synnøve S. Heggem. Vi har prøvd å samle alt det tilgjengelige materialet som finnes, i permer som tidligere styremedlemmer har tatt vare på, i arkiver og det som finnes digitalt. Det er ennå usikkert hvor lang tid dette vil ta, og hvor stor publikasjonen vil bli, og når den kan presenteres. Men arbeidet er i gang, med velvillig hjelp og kontorplass på Folkehøgskolekontoret.

Arild Mikkelsen