Han kom til Grong og folkehøgskolen i Namdalen i 1989, og tok over rektorstolen i 1997. Han forteller at det har vært en tradisjon ved skolen at rektorene har blitt lenge. Bjørn Olav har fortsatt den tradisjonen.

Det var en ren tilfeldighet at det ble folkehøgskole på gutten fra Drammen – han visste knapt hva folkehøgskole var. Etter lærerskole og to år som ungdomsskolelærer ble han loset inn på Jæren folkehøgskole – sosiallinje og musikk. Her møtte han rektor Lars Sigve Meling som ble hans store inspirasjon for videre arbeid i skoleslaget. De dype røttene Lars Sigve hadde (tidligere leder i Folkehøgskoleforbundet) i folkehøgskolens idéer har fulgt Bjørn Olav tett.

Jorda folkehøgskolepedagogikk

På mange måter er det en praktiker vi møter her. Bjørn Olav har hatt vilje til å gjennomføre folkehøgskolepedagogikk i praksis. Og demokrati er et nøkkelord. På Namdals er elevene med på ordentlig. De er blant annet med på å behandle disiplinsaker. – Vi har ingen lekevalgkamper her, reelt mener jeg at elever skal kunne gå inn i budsjett og endre, men også se at det er komplekst – det er mye en skal lære å ta hensyn til. Vi ønsker å se på elevene som voksne. Selv sier han: – Jeg er ingen akademiker – jeg må ha en praksisfornemmelse – fortelle og skape folkehøgskole gjennom handling. Han arbeiderklassegutten fra Drammen som var den første i slekta med artium.

Nicolaisen reflekterer videre: – Er vi for late, vi behandler ofte elevene som kunder og går hele tiden etter rekruttering. Jeg kan ikke tenke på elever som kunder, da bærer det galt av sted når det gjelder demokratisk danning. Det er rett og slett i motvind at danningen skjer. Han stiller et selvkonfronterende spørsmål: Hva vil vi med folkehøgskolen? – Det pedagogiske prosjektet er historisk veldig radikalt. Vi er ikke helt der i dag. Status er at det er mørke skyer over landskapet – og det kommer inn en ny generasjon med politikere. Vi må ut igjen og fortelle hvorfor folkehøgskolen trengs – spørsmålet om nytte trenger seg hardere på.

– Det har blitt for stort fokus på opplevelser, det har mye med samfunnsutviklingen å gjøre. Men det er gjennom hverdagslivet på skolen at danningen skjer. Men nå føler jeg at jeg ikke er relevant nok for å snakke om disse tingene, sier nesten-pensjonisten.

Delvis parkert

Rektoren har vært opptatt av livet og samværet med elevene. Det har vært rektors time og allsang som han leder og er veldig glad i. Men som 66-åring kjenner han at det blir vanskeligere å komme i tale med elevene. – Jeg er delvis parkert, humrer han.

I rett lune har Bjørn Olav mer en alvor – et virkelig humorgen ligger der. Og ryktene går også om at han som lærer på ungdomsskolen på Sunnmøre – Stranda, var Are Kalvøs fødselshjelper.

Det har vært en vedvarende kamp å fylle skolen på Grong – og utvikling av stadig nye ideer har vært viktig. I 2022 hadde de full skole, 80+. – Vi merker nå at det er tøffere tider. Her får vi aldri hvile på laurbærene – det er slitsomt. Bekymringer om arbeidsplasser og økonomi – det kommer jeg ikke til å savne. NPM (New Public Management) har lært oss til å bli selvkritiske og evaluere – vi tar oss ikke tid til å nyte øyeblikkene når vi lykkes, reflekterer han.

Utvikle demokratisk sinnelag

Behandling av disiplinsaker har vært en av Bjørn Olavs kjepphester – og som han har målbært i artikler. – Jeg kan ikke huske siste utvisningssak her ved skolen. Det er viktig å praktisere demokrati, utvikle et demokratisk sinnelag – rett og slett vise nåde og være åpen for andres perspektiv. Disiplinssaker skaper et voldsomt engasjement – det kan brukes til demokratisk danning. Da ser en hvor demokratisk skolen egentlig er. De siste årene har jeg hentet mye inspirasjon fra Summerhill-pedagogikken – som er ekstremt liberal. Jeg har lyst til å øve opp til pliktfølelse, det ligger i dem, det er dannelse, og dette kan vi trene på. Hos oss er reglene utviklet av elevene og personalet sammen.

Nicolaisen har tidligere utfordret ledere i folkehøgskolen: «Så den alternative pedagogikken stikker ikke dypere en at hvis dere får vanskelige elevsaker – så søker man umiddelbart til stimuli respons tenkning. Det er mange fine ord om dialog, samtale, demokrati, dannelse og alternativ pedagogikk, men så snart det er snakk om adferd som er «sandkorn» i maskineriet (eks rusmisbruk og fravær) så gjelder ikke disse verdiene». Tilbake i 2006 stilte Bjørn Olav følgende retoriske postulat og spørsmål: «Blir avviket for stort, så kvitter vi oss med problemet ved å kaste ut eleven. Og argumenterer for at det er best for fellesskapet. Hvilke andre skoleslag er det som har et slik privilegium»?

Vi går inn for landing i vårt noe «uperonlige» Teamsinstervju:

– Hva nå?

– Jeg har to barnebarn jeg gjerne vil bruke mer tid på, ellers blir det fint med mer helgefri. Og så må jeg vel engasjere meg litt i kulturlivet, men jeg vet ikke helt om jeg er forberedt på den nye tilværelsen. Eller kanskje det kan komme noen oppdrag som rektorvikar – med sang og gitar, avslutter en optimistisk namdøling.

Tekst og foto: Øyvind Krabberød