Jeg er ikke uhildet når jeg skriver dette. I år har jeg hatt en 20 prosent prosjektstilling på studiet med fokus på praksis og sosialpedagogikk og fulgt det fra innsiden.  Det har vært en meget positiv opplevelse.  Det alltid hyggelig å være sammen med engasjerte folkehøgskoleansatte som brenner for sitt fag, men det viktigste er fagkunnskapen som formidles og erfaringene som utveksles.

Bekreftelse
Det er stor spredning i erfaring og utdannelse blant studentene.  Alt fra mer enn 20 års fartstid i skoleslaget, til studenter som ikke har jobbet på folkehøgskole eller sågar vært elev på en, men som tror at folkehøgskolen er et sted de vil trives.

For de helt nye og urutinerte blir mye av undervisningen teorier som de kan dra nytte av senere, men for studenter med litt eller mye erfaring, setter foreleserne og deres fag folkehøgskolehverdagen i system. Det er mange som oppdager at det de driver med er teoretisk forankret og til og med forsket på. Det gir deres egen undervisningssituasjon tyngde og trygghet.

Nye tanker
De aller fleste av foreleserne er hentet fra akademia og dermed utenfor folkehøgskolens sfære. De har faglig tyngde og erfaring. Det utfordrer studentene til å tenke nytt. I tillegg  erfarer de at det er mye å hente fra fagkretser utenfor både det rent pedagogiske og eget fag.

Teori og praksis
All teori blir knyttet opp til praktiske oppgaver hentet fra studentenes egen hverdag, enten i gruppearbeid eller individuelt.  Det er mye teori i faget, men nettopp fordi det knyttes opp mot studentenes egen undervisningssituasjon, blir teorien lettere tilgjengelig. Studiet oppleves som en berikelse mer enn en byrde i en hektisk hverdag.

NKF v FHF
Studiet bryter også ned mulige fordommer vi har om hverandres skoler (kristen og frilynt). Morgensamlingene studentene har er kanskje de eneste gangene vi opplever at skolene har forskjellig grunnsyn, for i diskusjoner og fagutveksling stiller studentene helt likt.  De deler villig vekk sine erfaringer og undervisningsopplegg.  Det er fantastiske mye å lære av hverandre.

Kjenn deres besøkelsestid
Det er viktigere enn noen gang å kunne vise til folkehøgskolens unike tradisjon og pedagogikk.  Derfor må skolene kjenne sin besøkelsestid og oppfordre til og legge til rette for at mange får muligheten til å ta utdannelsen og styrke skoleslagets pedagogiske kompetanse.

Av Benedicte Hambro

Uttalelser fra årets og tidligere års studenter:

Kjetil Hallre, Voss og Ringerike folkehøgskole, musikk, ansatt til sammen ni år, PPU-student  2020-21

Folkehøgskolepedagogikk var for meg et kjempeløft.

På den ene siden har jeg nå en bedre forståelse av den historiske konteksten fra skoleslagets spede begynnelse, samt de pedagogiske strømningene som Grundtvig jobbet med og mot.

På den andre siden føler jeg at jeg kan se et dypere perspektiv på våre hverdagslige utfordringer og muligheter – et teoretisk rammeverk til å utvide min forståelse og et bredere vokabular til å ordlegge meg.

Når jeg i tillegg fikk muligheten til å bli kjent med og jobbe sammen med så mange fine folkehøgskolefolk fra frilynt og kristen side, var det et år jeg er svært takknemlig for.

Hilde Grøthe, Kristiansand folkehøgskole, skolepastor, leder fellesfag og traineelinjen, ansatt i tre år, PPU-student 2023-24:
Gjennom PPU-studiet har jeg ved solid undervisning av dyktige fagfolk fått mer kunnskap om folkehøyskolens historie, verdigrunnlag og pedagogikk. Det har gitt meg økt forståelse for betydningen av måten vi arbeider på, og hvordan vår pedagogiske tilnærming bidrar til folkehøyskolens mål om allmenndanning. Studiet har økt motivasjonen til å videreutvikle mitt eget arbeid som folkehøyskolelærer.

En fantastisk bivirkning av studiet er å bli kjent med engasjerte kolleger fra andre folkehøyskoler, bli klokere av å lytte til deres erfaringer og refleksjoner, og oppleve gleden i fellesskapet.

Bendik Nicolai Guldbrandsen, Karmøy folkehøgskole, BRO Afrika og Fokus Asia, ansatt i to år, PPU-student 2023-24

Det er flere ting som er bra med å ta folkehøgskolepedagogikk. Studiet er rett på sak og gir oss lærere en hel masse konkrete aktiviteter og øvelser som vi kan dra rett hjem og bruke. Samtidig får vi masse nye tanker og verktøy til hvordan å håndtere utfordringer som kan og vil dukke opp igjennom et folkehøgskoleår.

Det er nyttig å lære av foreleserne og å gjøre øvelsene de gir oss, men minst like givende er det å lære av de andre studentene på kurset. Klassen består av folkehøgskolelærere av alle slag. Helt fra de helt nye til de gamle traverne som har et hav av erfaring å øse av. Diskusjonene og utvekslingene av tanker og erfaringer som finner sted på studiets samlinger, er en gullgruve. Dette studiet er noe alle folkehøyskolelærere, samme hvor erfarne dere er, bør ta del i. Både for selv å lære og ta med nye metoder, tanker og triks hjem til din egen skole, men også for å spre egne erfaringer og løfte skoleslaget som helhet.

———————–

Faktaboks:
Tre fysiske samlinger (august før skolestart, i begynnelsen av januar, mai etter skoleslutt)  på Universitetet i Sørøst-Norge i Porsgrunn
Syv nettmøter
To individuelle skriftlige oppgaver
To skriftlige gruppeoppgaver
Skriftlig individuell eksamen
Muntlig individuell eksamen
25 dager praksis på egen
Fem dager på besøksskole

Fagfelt (i tilfeldig rekkefølge):
Innføring i folkehøgskolepedagogikk
Sosialpedagogikk
Motivasjon, dannelse, læring
Praksisfellesskap
Bærekraft
Medborgerskap
Dannelsespedagogikk
Pedagogisk historie
Læringsteori
Elevene i sentrum
Folkehøgskolens identitet og  rolle

Studiet tar hensyn til den enkeltes arbeidssituasjon og kan bli tilrettelagt deretter.
https://www.usn.no/studier/folkehogskolepedagogikk/