Analyserer vi tallene er det store variasjoner. Ser vi tallene fra 2023 til 2024 – pr 1. mai, går faktisk 35 skoler fram, mens 46 skoler har en tilbakegang. Det gir et håp om at trenden kanskje er i ferd med å snu.

Situasjonen er likevel svært krevende, og det er ikke umiddelbart åpenbare svar på hvorfor vi har fått denne nedgangen – etter at vi for noen år siden hadde nesten 8000 årselever totalt. Det er klart at vi i kjølvannet av en pandemi på over to år, krig i Europa, energikrise, renteøkninger og eksplosiv prisvekst – dyrtid som noe kaller det, møter utfordringer. Samfunnet står i en veldig usikker og vanskelig situasjon. Dette får tydelige konsekvenser også for rekrutteringen til folkehøgskolene.

Det er naturlig nok en stor grad av bekymring ved mange skoler, og flere jobber nå med å gjennomføre nødvendige nedbemanninger. Dette er kompliserte prosesser som krever stor grad av ryddighet, visdom, åpenhet og samtaler. Det er viktig å ikke få panikk, men søke optimale løsninger – være løsningsorientert. Det er rikelig arbeid med oppfølging for Folkehøgskoleforbundet som fagforening i den rådende situasjonen.

Og midt i alt dette kommer truslene fra regjeringen om at folkehøgskolen skal miste sine to tilleggspoeng for videre studier. Dette tror vi er en meget dårlig idé – og det er et stort paradoks at forsvaret er de eneste som skal få beholde poengene. Det er betydelig flere som nå rekrutteres til forsvaret – det er allerede en stor konkurrent for folkehøgskolen. Dette gir helt feil signaler. Siste NOUen om folkehøgskole – la vekt på en folkehøgskole for alle. Med poeng bare til forsvaret – er det bare de «stridsdyktige» som får mulighet til å få tilleggspoeng. Det synes svært urettferdig og segregerende.

Det er gledelig at så mange i skolelandskapet har tatt til orde mot disse planene – intervjuer og innlegg har gitt saken betydelig oppmerksomhet. Her må vi bare fortsette å heve stemmene fram mot endelig politisk vedtak i saken. Saken behandles i Stortinget 5.juni. Deretter vil departementet utforme forskriften i tråd med det Stortinget har bestemt.

Kommunikasjonsmessig tror vi det blir viktig framover å vide ut horisonten. Folkehøgskole gir betydelig mer enn opplevelser, det beste året og venner for livet. Her må vi hjelpe hverandre – sentralt og ved skolene i å gi et språk til hva et folkehøgskoleår virkelig gir – på dypet.

Danning og demokratisk dannelse kommer ikke av seg selv. Spør dere selv – leverer vi på dette, leverer vi i hverdagen, eller er det mer festtaler?

Jobber dere systematisk med danning på alle nivå og linjer? Og demokratisk danning – demokrati i praksis – øver dere på det? Dette kommer på ingen måte av seg selv bare et menneske – en elev kommer innenfor dørstokken på en folkehøgskole.

Gir vi ungdom det vi tror de vil ha, eller også det de ikke vet de vil ha. Vil vi noe med å drive folkehøgskole? Det er mer enn arbeidsplasser, selv om det også er viktig. Hvor ble det av filosofi, historie, film og litteratur som fellesfag som inngang til samtaler om eksistensielle spørsmål? Noen leverer, men vi er bekymret for at det er store hull ved norske folkehøgskoler her. Vi må ikke velge minste motstands vei. Har vi blitt så markedsorienterte at det nå slår tilbake på oss selv?

Vi tror det er mulig å snu skuta, stå på – folkehøgskolen er viktigere enn noensinne!

Lykke til og god sommer!

Øyvind Krabberød