Informasjonskontorets anliggende har hele tiden vært å sikre at folkehøgskolene har en felles opptaksdato, slik Tore er inne på. Vi har ikke hatt noen sterk mening om hvilken opptaksdato som er den beste da det er gode argumenter for både 15. november, 1. februar og også flere av de andre forslagene som har vært brakt til torgs. Med en tidligere opptaksdato vil vi forhåpentlig kunne huke tak i noen av de rundt 3000 personene som søker tidlig, men som ikke takker ja til plass 1. februar. Med fortsatt opptaksdato 1. februar ville vi kunne bygget videre på mange års markedsføring av opptaksdatoen vår. Gode argumenter i begge retninger, altså. At vi valgte å foreslå en ny opptaksdato 15. november handlet først og fremst om at vi vurderte at det var denne datoen det var enklest å oppnå enighet om, men valget var rektorenes.

Informasjonskontoret har hele tiden hatt en tydelig mening om at en felles opptaksdato er viktig. Det er fire grunner til dette:

1. Å sikre god felles kommunikasjon rundt søknader og opptak til norsk folkehøgskole i stedet for at hver enkelt folkehøgskole måtte kommunisere egne opptaksregler med den forvirringen og frustrasjonen dette ville kunne skape i målgruppen
2. Å sikre at vi kan markedsføre felles opptaksdato tungt og gi ungdommer en «best før»-dato å forholde seg til
3. Å sikre at det ikke blir konkurranse mellom skolene om å hente inn elever flere år før skolestart og dermed også sikre at ikke skolene må ha på plass linjer og priser i mange år før linjen tilbys
4. Å sikre at ikke søkerne må søke flere år i forveien for å få plass på populære linjer og skoler

Avtalen om felles opptaksdato 1. februar har, som Tore peker på, en lang og god historie. Avtalen var aldri et vedtak, men en slags «gentlemen’s agreement» skolene imellom. De norske folkehøgskolene har ingen fora der de kan vedta noe som omhandler egen og andre folkehøgskolers virksomhet og er derfor avhengige av en enighet som står seg over tid.

Informasjonskontoret har håndtert denne avtalen gjennom å markedsføre den til mulige søkere og har også fungert som et slags mildt politi når vi fikk melding om mulige brudd på avtalen, som det for øvrig har vært få av helt fram til den siste tiden der antall brudd har økt. Å være politi overfor skolene har aldri vært en av våre favorittoppgaver da vi mener at vi fungerer bedre som hjelp og støtte til skolene enn som strenge oppsynsmenn, men vi har tatt oppgaven fordi det har vært behov for det. Jeg vil dog understreke at informasjonskontoret aldri har hatt, eller ønsket, noe ris bak speilet overfor skoler som ville bryte felles avtaler.

De siste årene har informasjonskontoret registrert økende misnøye med den felles opptaksdatoen blant rektorene. Denne misnøyen har vært meldt inn i stadig større omfang og har også blitt tatt opp på flere styremøter over tid. Til sist ble det vurdert slik at faren for omfattende brudd på den frivillige avtalen mellom folkehøgskolene var overhengende og vi satte derfor i gang en spørreundersøkelse for å kartlegge holdningen til opptaksdatoen blant rektorene. Dette for å sikre at alle fikk muligheten til å bli hørt og at det ikke bare var de mest høylytte som kom til orde.

Etter at spørreundersøkelsen kartla at misnøyen med 1. februar var utbredt valgte vi å legge det ut til diskusjon blant rektorene på Lederforum og siden på Rektormøtet med forslag om at rektorene skulle diskutere, og stemme, seg fram til en ny enighet.

Resultatet ble som det ble. En ny felles avtale rektorene imellom, nå om at skolene tidligst kan ta opp elever til helårskursene 15. november året før og at det ikke er unntak fra dette.

Dorte Birch,

daglig leder IF