Debatt: Hvorfor reparere noe som fungerer?

På rektormøtet i januar 2024 vedtok vi å endre opptaksdatoen til folkehøgskolene i Norge fra 1. februar til 15. november. Den gamle opptaksdatoen hadde man blitt enige om på et lignende møte i 1977. Avtalen om om å ikke ta opp elever før 1. februar har blitt fulgt av alle folkehøgskolene, men det har etter hvert kommet noen unntak. Det viktigste unntaket har vært utenlandske søkere som trengte å tidligere svar for å få behandlet visumsøknadene sine i tide til skolestart, men det har de siste årene blitt flere unntak, og det har vært pekt på at den felles opptaksdatoen var i ferd med å bli uthulet på grunn av alle de unntakene. For mange har imidlertid 1. februar fungert helt fint.

Debatten om opptaksdatoen

I forkant av møtet ble saken diskutert på Lederforum, og det ble gjort en spørreundersøkelse blant rektorene for å kartlegge behov og ønsker. Da saken kom opp på rektormøtet fremsto den allikevel som dårlig forberedt, og den påfølgende debatten på møtet var springende og preget av en mangel på overordnet refleksjon rundt folkehøgskolesektoren og hvordan avgjørelsen ville påvirke den.

Informasjonskontorene mente at en felles opptaksdato var viktig for markedsføringen av skoleslaget, og på rektormøtet gikk de inn for å flytte datoen fra 1. februar til 15. november. Begrunnelsen var at man med denne endringen fjernet behovet for unntak fra regelen, og at vi fikk en dato som alle skolene ville overholde.

Fra informasjonskontorenes side ble det ikke lagt fram noen form for analyser eller vurderinger rundt hvordan endringen ville påvirke søkningen i årene som kommer. Det hele fremsto som en sak som primært var blitt behandlet som et politisk spørsmål; det var gjort felles drøftinger på styrenivå. Hovedutfordringen for informasjonskontorene hadde tilsynelatende vært å finne en omforent løsning som gjorde det mulig å beholde en felles opptaksdato.

Under den debatten på rektormøtet kom det opp mange ting: opptak til bibelskoler, inntak til militæret, søknadsfristene til fagskoler og høyere utdanning, krav fra eierorganisasjoner, tidspunkt for veiledersamlinger for videregående skoler, planleggingshorisonten til ungdom, skolenes organisering av markedsføringsarbeid og opptaksrutiner, andre aktuelle datoer, muligheten for å løpende opptak, for å nevne noe. Ettersom forarbeidet til informasjonskontorene tilsynelatende kun hadde handlet om unntakene fra datoen og lojaliteten til felles opptaksdato, så ble debatten rundt disse aspektene ved saken svært springende og mer basert på personlige erfaringer, anekdoter, følelser og antagelser enn analyser og fakta.

Som en avslutning på det hele var det en avstemning. Rektormøtet gjør normalt ikke vedtak; det er mer et møtested hvor saker belyses og diskuteres. Nå skulle det gjøres en «bindende» avtale mellom skolene, men bare 55 av 84 skoler hadde sendt noen til møtet. 36 av de 55 rektorene som var på møtet stemte for å flytte opptaksdatoen fra 1. februar til 15. november, gjeldende fra neste skoleår.

Et skoleslag som konkurrer med seg selv

Alle folkehøgskoler trenger å rekruttere nye elever hvert eneste år. Derfor kappes skolene om å tilby de mest attraktive studietilbudene slik at søkerne velger akkurat dem. Det er sterk konkurranse mellom skolene. Nå er sektoren inne i en periode med fallende søkertall og konkurransen mellom skolene skjerpes.

I en slik situasjon blir marginene viktige, og det er helt sikkert riktig at det er skoler som har mistet elever på grunn av at opptaket startet 1. februar. Søkerne har allerede valgt andre alternativer, og folkehøgskole er ikke lengre aktuelt for dem. I et slikt perspektiv gir det mening å gå inn for en tidligere opptaksdato.

Samtidig er det en trend som viser at elevene søker senere enn før. Det er kun et fåtall skoler som fyller skolen i løpet av februar måned. Da kan det diskuteres om en tidligere opptaksdato vil føre til flere søkere. Det kan hende at en tidligere opptaksdato vil føre til at flere søker tidligere igjen, men det kan også slå ut motsatt ved at de sene søkerne ser at opptaket startet for lenge siden, og derfor tror det er for sent å søke. Det er ikke presentert noen analyser som kan gjøre oss klokere rundt dette, så her er alle antagelser like gode.

Alternativene løpende opptak og senere opptaksdato er fortsatt bare overfladisk diskutert. Hva er argumentene for og mot? Er det noen som har gjort en analyse eller utredet disse alternativene?

I møte med de turbulente tidene som skoleslaget står overfor vil det være viktig at hele skoleslaget klarer å samarbeide, samtidig som vi konkurrer om elevene. Det er så mye som er uklart at etter prosessen, og det er kanskje derfor jeg kjenner på behovet for å diskutere dette videre, slik at vi får forankret vedtaket. Vi kan selvsagt hoppe bukk over denne debatten og hive oss rett inn i organiseringen av markedsføringsarbeidet, men akkurat nå er det mange som ikke skjønner helt hvorfor vi skal begynne å ta opp elever på høsten. 36 rektorer gjorde et valg som påvirker alle folkehøgskolene. Før vi går videre, må vi få klarhet i hvorfor det var en god idé flytte opptaksdatoen?

Tore Haltli,

rektor Fana folkehøgskule