Studier fra andre utdanningskontekster viser at lærer-elev relasjon har sammenheng med psykisk helse, og påvirker opplevelsen av elevsamtaler. Min oppgave hadde en kvalitativ tilnærming, med semistrukturert intervju av tidligere folkehøgskoleelever, og resultatene ble underkastet en tematisk analyse.  Informantene hadde hatt psykiske helseutfordringer, og oppfølging gjennom samtaler med pedagoger på skolen. Resultatene viser at relasjonen til samtalepartner generelt har stor betydning både for etablering av kontakt, det personlige samtalemøtet, og for samtalenes bidrag til elevenes livsmestring. Den gode relasjonen er personlig og kjennetegnes av genuin interesse, trygghet, anerkjennelse, likeverd, empatisk lytting og empatisk forståelse. Samtalene ga nye perspektiver, økt selvforståelse, følelse av lettelse, og grunnlag for tilrettelegging. Fremtredende hindringer i samtaleprosessen var usikkerhet knyttet til kombinert rolle som både lærer og samtalepartner, og opplevelsen av tid og tilgjengelighet.

Bakgrunn: Psykiske helseutfordringer
Psykiske plager må sies å være vanlig blant ungdom og studenter i Norge. De selvrapporterte plagene økte på 2010-tallet og har stabilisert seg på et høyt nivå. Ungdatarapporten 2022 viser at så mange som 30 prosent av jentene og 13 prosent av guttene på VG3 har «mange psykiske plager». De vanligste plagene er bekymringer og følelsen av at alt er et slit. Det er også mange som sliter med søvnløshet, tristhet og nedstemthet. Blant studenter finner vi at 35 prosent rapporterer om alvorlige psykiske plager, 20 prosent oppgir å ha en psykisk lidelse, ifølge Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2022.

Vi har ikke tilsvarende tall for folkehøgskoleelever i Norge, men basert på erfaring er det rimelig å anta at tallene ikke avviker nevneverdig fra det vi finner hos VG3-elevene. De fleste elevene er 19 og 20 år gamle, og befinner seg altså i alder og utdanning mellom videregående skole og universitet/høyskole. Ifølge folkehelserapporten 2021 oppgir personer med redusert psykisk helse å ha dårligere livskvalitet. Blant faktorer som kan fremme livskvaliteten, peker rapporten bl.a. på styrking av livsmestringsferdigheter.

Lærer-elev relasjon har stor og omfattende betydning
For å vende tilbake til resultatene i min studie, kan vi slå fast at samtalene som mine informanter hadde med sine lærere, var viktig for dem. Videre er det liten tvil om at relasjonen mellom elev og samtalepartner hadde stor betydning. Informantene bruker uttrykk som ‘veldig avgjørende‘ og ‘veldig mye å si‘ om forholdet til samtalepartneren sin. Også der det ligger mer implisitt i fortellingene, er det tydelig at relasjonen spilte en avgjørende rolle. Ikke minst forteller elevene om en følelse av lettelse, etter å ha fortalt om de strever med: ‘trenger ikke tenke på å sette opp en fasade, eller finne på unnskyldninger for å være nedfor og sliten‘.

Et annet funn fra analysen, er at relasjonen har betydning for alle fasene i prosessen med livsmestringssamtaler. Relasjonen påvirker terskelen for å ta/etablere kontakt gjennom rolleavklaringer, tilgjengelighet og andre hindringer. Videre har relasjonen mye å si for det personlige møtet som finner sted i samtalene, og for hvordan samtalene kan bidra til livsmestring.

Kjennetegn på god lærer-elev relasjon
Hva kjennetegner den gode relasjonen i denne konteksten? De mest fremtredende aspektene er: Personlig relasjon, genuin interesse, trygghet, anerkjennelse, likeverd, empatisk lytting og empatisk forståelse. Noen illustrerende sitater fra intervjuene:
‘det som hjelper best, er bare å lytte, at noen kan lytte til det man har å si, man trenger ikke alltid å finne en løsning‘
‘selv om de ikke nødvendigvis kunne sette seg helt inn i min situasjon alltid […] det er noe med det der at de prøvde, og det er på en måte nok‘
‘det føltes som om hen hjalp meg fordi hen ville hjelpe meg, ikke fordi det var jobben hens … og det tror jeg var veldig avgjørende, fordi hvis du […] snakker med noen, og får inntrykk av at de bare gjør en jobb, men egentlig ikke bryr seg – da blir det vanskelig å dele ting, og liksom være ærlig med ting og sånn’
   En god relasjon kan utløse potensialet i livsmestringssamtaler. Slike samtaler kan gi et viktig bidrag til elevers livsmestring: Åpne nye perspektiver, gi økt selvforståelse, bidra til god tilrettelegging, og gi følelse av lettelse:
‘terskelen for å be om hjelp og tilrettelegging ble mye lavere’
‘det er ofte det man trenger, da, at noen liksom kan se problemet litt utenfra, og se det med litt andre øyne’
Samtidig kan mangelfull eller svak utvikling av de sentrale relasjonsaspektene kunne utgjøre hindringer for samtaleprosessen. For informantene i denne studien var det spesielt usikkerhet og bekymring knyttet til kombinerte roller (lærer og samtalepartner), og opplevelse av tid og tilgjengelighet, som ble trukket frem som samtalehindre. Å bygge gode relasjoner tidlig, betyr økt mulighet for tidlig innsats. Det kan slik sett være formålstjenlig å ha et «beredskapsperspektiv» på relasjonsutvikling.

Uformelle samtaler og sosialpedagogisk arbeid
Elevene i undersøkelsen trekker frem som positivt at de var ‘tett på’ lærerne, og at de ble ‘kjent med lærerne, fordi de var der så ofte’, noe som resulterte i en mer personlig relasjon enn de var vant til fra tidligere. Relasjonsforskning fra øvrig skolekontekst understreker verdien av de uformelle, hverdagslige samtalene som foregår i pauser, etter skoletid, og for så vidt også i timene. Når relasjonen er god, finner vi en rekke treffpunkter utenfor undervisningstimene: I gangene, i klasserommet før/etter timene, eller på turer som inngår i skoletilbudet (for referanser, se masteroppgaven).

Tilsyn og relasjonsbygging
Med en eksamens- og pensumfri skole (Folkehøyskoleloven, §2) har pedagoger i folkehøgskolen helt andre rammebetingelser enn sine kollegaer i videregående skole. Pensum, karakterer og eksamen har skapt et læringstrykk med mye mindre rom for relasjonsutvikling, mens folkehøgskolelærerne på sin side har avsatt en stor ressurs planfestet tid til «sosialpedagogisk arbeid og andre oppgaver med elevene». Særavtalen for undervisningspersonalet i folkehøgskolen fastslår at det er viktig at «mest mulig av lærernes arbeidstid brukes sammen med elevene» (VIRKE & Utdanningsfornundet, 2018). «Tilsyn» er noe av det som gir folkehøgskolepedagogikken sitt særpreg, og gir muligheter for relasjonsbygging som knapt finnes i resten av skolelandskapet. Det påligger skoleledelse og lærere et stort ansvar å forvalte denne ressursen til beste for elevene.

Mer forskning på relasjoner og livsmestring
At så mange av dagens unge strever med psykiske plager og lidelser, er et faktum som folkehøgskolene må forholde seg til, i likhet med resten av skole-Norge. Folkehøgskolens rammefaktorer og tradisjon for samtalebasert pedagogikk gir spesielt gode forutsetninger for å møte elever med psykiske helseutfordringer på en god måte. Det er derfor både naturlig og aktuelt, at også NOUen «En folkehøgskole for alle» løfter frem livsmestring. Et annet forhold som belyses i utredningen, er at forskning på folkehøgskole har et relativt lite omfang. En utdanningsaktør som ønsker å være en aktuell og fremtidsrettet skole med høy kvalitet, bør i sterkere grad initiere forskning. Å rette fokus mot relasjon, samtaler og livsmestring kan bidra til å spisse kompetansen på et område der folkehøgskolene kan gi et verdifullt bidrag.

Overførbare relasjonsaspekter
Masteroppgaven viser at lærer-elev relasjon har stor betydning for hvordan samtaler kan bidra til elevenes livsmestring. I skolenes pedagogiske praksis må det både sikres tid og rom for relasjonsutvikling, og for utvikling av relasjonskompetanse. De sentrale relasjonsaspektene som identifiseres i denne oppgaven, har en altoverveiende allmenn karakter. Selv om informantene til tider strevde med livsmestring i hverdagen, er sannsynligvis deres oppfatning av en god relasjon noe som de aller fleste elever vil dele. Slik sett fungerer de psykiske utfordringene til elevene i undersøkelsen som et forstørrelsesglass, som gjør at de viktige mellommenneskelig faktorene fremtrer enda tydeligere.

Denne artikkelen tar for seg noen av hovedpunktene i «Relasjon, samtaler og livsmestring», USN juni 2023. For de som ønsker å lese hele masteroppgaven, ligger den åpent tilgjengelig på USN Open Archive (https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/handle/11250/3080946?show=full). I oppgaven finner du også fire sider med referanser, som kan være et godt utgangspunkt for videre lesning.

Av: Einar Lindhjem, Ringerike folkehøgskole