Det kommer stadig nye personer inn i folkehøgskolelandskapet, og vi har fått forespørsel om det finnes en liten innføring som kan gi en oversikt over idéene, kildene – de historiske linjene. Her kommer magasinets bidrag til å søke røttene og vise noen spor å følge framover. Magasinet trykkes opp i større opplag for å kunne brukes til dette de kommende årene.

Den romerske guden Janus, som har gitt liv til måneden januar – hadde to ansikter; ett som vendte framover og ett som vendte bakover. Janus var egentlig guden som beskyttet overganger – broer, elver, passasjer. Da var det nyttig å kunne se to veier samtidig. Vi tror dette også er sentralt for folkehøgskolebevegelsen. Det er helt avgjørende å ha dette doble blikket i det tida vi går inn i.

Gjennom å forstå våre røtter kan vi identifisere og verdsette våre felles verdier, tradisjoner og fortellinger. Dette hjelper oss med å danne en sterk identitet og gir oss en følelse av tilhørighet og sammenheng.

Grundtvig levde og formulerte sine prinsipper på 1800-tallet. Disse har vist seg å være svært holdbare og fortsatt ha relevans i dagens samfunn. Som en av de mest betydningsfulle tenkerne innen nordisk kultur og filosofi kan hans ideer og prinsipper fortsatt være et betydelig bidrag til samfunn og skole. Hans tanker om folkelighet, utdanning, mangfold og demokrati er relevante og kan bidra til å forme og inspirere vår tenkning og utvikling også i dag.

En av de viktigste prinsippene i Grundtvigs tenkning er folkelighet. Han mente at alle mennesker har en unik verdi og at en sterk og inkluderende folkelighet, og et folkelig engasjement er avgjørende for et velfungerende samfunn. Dette prinsippet er fortsatt relevant i dagens flerkulturelle fellesskap, hvor det er viktig å respektere og verdsette mangfoldet blant mennesker.

Vi har utfordret et knippe skribenter og folkehøgskolekjennere til å bidra til en vifte av innfallsvinkler som vi synes belyser temaet:

• Arild Mikkelsen som skrev Frihet til lære til frilynt folkehøgskoles jubileum i 2014, skriver en stor historisk oversiktsartikkel – Frilynt folkehøgskole, trender og tendenser fra 1850 – 2000.
• Sigurd Ohrem skriver om Myles Horton sitt radikale folkehøgskolearbeid i USA – Highlander og borgerrettsbevegelsen.
• Den nye forsknings- og høyere utdanningsminister Gudmund Hoel har skrevet en stor forskningsartikkel om Mette Dahl som var sentral i Sogndal folkehøgskoles første år. (Artikkelen er redigert og forkortet av Mai-Evy Bakken.)
• Inge Eidsvåg skriver om historien som skapte Nansenskolen – en svært aktuell artikkel under rådende verdenssituasjon.
• Vi har fått bruke en artikkel Tor Grønvik skrev før han døde – der selveste Grundtvig belyses spesielt.
• I portrettet møter dere Dag Wollebæk, nestor og æresmedlem i Folkehøgskoleforbundet. Det er inspirerende å høre hans refleksjoner.
• Mette Haustreis anmelder den nye og omfattende biografien om Katti Anker Møller – skrevet av Hege Duckert.
• Einar Opsvik anmelder Jan Kløvstads bok til 150-års jubileet for folkehøgskolen til Ivar Fløistad og Viggo Ullmann i Austre Moland.
• Til sist ser Øyvind Brandt framover – utfordringer for folkehøgskolen; Skal folkehøgskolen myndiggjøre til økokrati?

Vi håper dette temanummeret kan belyse hva frilynt folkehøgskole er, hvilke idéer den bygger på og at vi rår over en skatt som er mer enn en historisk relikvie – men mer aktuell og moderne enn noensinne.

God lesning!

Øyvind Krabberød