Vi startet samtalen i Kungälv og avsluttet på Teams. Jonatan er en lugn og trygg herremann. Ikke lett å få ut av vater. Det nordiske perspektivet tror vi han har gode forutsetninger for å mestre. Mannen må ha språkøre – snakker flytende nordnorsk etter et seks år i Lofoten, som elev og fem år som rektor. Elleve år bodde han i Danmark hvor han studerte sosialpedagogikk og arbeidet i psykiatrien med unge voksne – så dansken går det veldig greit med. Videre studerte han i København og jobbet så i Sverige og Norge. Med amerikansk kone går det også fint med engelsk. Men hjemme, hvor han har barn på ni og fire, går det i svensk.

Nå venter spennene oppgaver på Nordiska. Det er en stor bedrift med 40 ansatte og et budsjett på nærmere 50 millioner. Det er folkehøgskole med internat, mange dagelever på allmenne kurs, konferanser og hotell/Bed and Breakfast. Det blir en ganske annen verden enn i Lofoten.

Jeg har et miljøengasjement

– Hva fikk du best til i Lofoten?

– Tror det var jobben med å skape en grønn skole, det var vi kanskje før jeg kom – det var en del av kjerneverdiene, men vi satt mer handling bak det. En sak er undervisning, en annen er hva man konkret gjør. Vi kuttet blant annet flyreisene og fikk vise fram det vi faktisk hadde å tilby lokalt i nord. Jeg har et miljøengasjement – og tar med meg det til Nordiska, selv om det nok ikke er like lavthengende frukter der. Økonomien er dessverre en begrensende faktor på en del områder. Ellers var det viktig for meg å skape en varm og relasjonell skole hvor en hadde det bra på jobb – det å ha en grunnopplevelse av trivsel betyr mye. Dette blir nok vanskeligere på en større arbeidsplass som Nordiska. Her kan det være viktigere å holde på funksjonene, det blir mindre tid per person, kan hende det blir litt mer formelt, sier Jonatan.

På hans vakt i Lofoten fikk folkehøgskolen en viktig miljøpris.

Vil nordiske møter

Jonatan er opptatt av det nordiske, og har nok havnet på rett hylle. – Vi har et historisk kulturelt fellesskap, men ser ofte mye på forskjellene, men min amerikanske kone ser mer av det vi har felles – spesielt den demokratiske tradisjonen. Det er mange fellesnevnere. Språkfellesskapet er et hjertebarn for meg. Det er trist når jeg opplever at elever snakker engelsk med hverandre her – da er oppfordringen; snakk morsmålet! Nordiske møter er særdeles viktige for å formidle og praktisere språkfellesskapet.

– Som folkehøgskole er det forskjell i de to landene. Jeg opplever at det er større bredde i deltakelsen i den svenske folkehøgskolen, og den er mer en del av utdanningssystemet – hvor en også kan ta en utdannelse eller fullføre et løp. I Norge synes jeg vi ofte har vansker med å sette ord på hva en faktisk lærer, argumentere for at det skjer en bedre og annen læring på folkehøgskole. Dette er et spennende spørsmål. Det er forsider og baksider når vi sammenligner de to landene.

Det er et spennende tema i NOUen – Folkehøgskole for alle – uansett økonomi eller etnisitet. Der føler jeg en i Sverige har lyktes bedre gjennom allmennkursene. I Norge må en ha noe å tilby for å få utlendinger inn på folkehøgskolen – noe de vil og behøver, understreker Jonatan Rask.

Jonatan mener det ikke kan bli for mye nordisk på Nordiska, og opplever at han har kollegiet med på det. Han er offensiv i at folkehøgskolen i Kungälv kan være et nav i det nordiske samarbeidet og for ulike arrangement.

   Hva ønsker du å få til på Nordiska?

– Dette er som sagt en stor bedrift – så må nok delegere mer enn jeg gjorde på Lofoten folkehøgskole. Det er stor aktivitet her utenom skoledriften – konferanser og Bed and Breakfast. Det gir en flukturerende situasjon. Én uke kan det være 200 på konferanse, så neste uke kanskje ingen – det krymper og sveller. Da er det en utfordring å finne en fornuftig bemanning. Jeg er realitetsorientert – må se det hele an.

Færing fra Hardanger

Nå har familien slått seg ned i bygda Brodalen i Lysekil kommune – nord for Gøteborg og Kungälv. Det gir en stor pendleavtand med reisetid på 75 minutter. En kort biltur før han setter seg på bussen – hvor han kan jobbe. Planen er noen overnattinger på skolen, ellers en dag med hjemmekontor i uka.

På fritiden er det familieliv, litt klatring om tiden strekker til, og ellers har han fått seg en norsk færing, en trebåt fra Hardanger med gaffelrigg. Den skal pløye Bohuslänsk skjærgård, og krever sitt stell.

Vi ønsker lykke til på Nordiska!

Tekst og foto: Øyvind Krabberød