Mer om danning og folkehøgskolens oppdrag
Det er tid for å sette ord på hva en faktisk lærer i folkehøgskolen – når skolene leverer og er på sitt beste – for dette kommer aldeles ikke av seg selv.
I NOUen – En folkehøgskole for alle, i avsnittet om kvalitet kan vi lese: Folkehøgskolens læringsutbytte og relevans må knyttes til folkeopplysning, aktivt medborgerskap, menneskeverd, livsmestring og mangfold.
Dette skal og må ikke måles, men krever framoverlent arbeid og strategisk gjennomføringskraft – om skolene skal klare å levere på dette.
Vi opplever nå en krevende rekrutteringssituasjon for folkehøgskolen i Norge. Er vi blitt mette og selvtilfredse i de gode tidene vi har hatt? Har vi klart å fornye oss på skolenes innhold, pedagogikk og metoder?
I 2015 utviklet informasjonskontorene (IF og IKF) – fire hovedpilarer som folkehøgskolen skulle strekke seg mot og bygge på:
- Folkehøgskolen gir faglig utvikling
- Folkehøgskolen som gir læringsglede
- Folkehøgskolen som styrker elevenes samarbeidsevne og sosiale kompetanse
- Folkehøgskole som gir samfunnsforståelse og demokratisk deltakelse
Disse står seg vel godt også i 2023.
Men vi trenger å utvikle språket for å kunne sette ord på hva folkehøgskole gir og er – i det offentlige rommet. Det gjelder skolene med elever og ansatte, det sentrale leddet og i det spesifikke informasjonsarbeidet. Jonatan Rask, rektor ved Nordiska folkhögskolan, sier i portrettintervjuet:
- I Norge synes jeg vi ofte har vansker med å sette ord på hva en faktisk lærer, argumentere for at det skjer en bedre og annen læring på folkehøgskole. Dette er et spennende spørsmål å jobbe med.
Daglig leder i IF, Dorte Birch, sier: Vi må vise at folkehøgskole ikke er «barnehage for voksne» – en av de mest framtredende fordommene – men et skoleslag der man lærer mye, både faglig og sosialt.
Ja, begrepet danning er kanskje mer relevant enn noensinne fordi utdanningssystemet er så målrettet og samtidig preget av oppstykket kunnskapstilegnelse.
Men i folkehøgskolen er danningsarbeidet en slags fellesnevner – en himmel over det vi holder på med i skoleslaget. I vårt samfunn har dannelse også en demokratisk dimensjon. Det handler om å se seg selv i en større sammenheng og gi tro på at det nytter å bidra. Når informasjonsflommen bare øker, blir det desto mer avgjørende å oppøve evnen til å tilegne en dypere innsikt og evnen til å se en helhet.
Lykke til med å levere på danning og å sette ord på hva et folkehøgskoleår gir – i kommunikasjonen dere har med omverdenen!
Øyvind Krabberød