Mer reising – klimamål i det blå
Landsmøtet i Folkehøgskoleforbundet valgte Einar Opsvik som forbundsleder for to nye år – med varm akklamasjon. Sogndal folkehøgskule skulle arrangere landsmøtet for to år siden, men det ble et «zoomlandsmøte» på grunn av pandemien.
Det var 36 delegater og seks fra styret som hadde stemmerett. Med gjester og ansatte i Brugata var det totalt 60 deltakere under disse dagene. At bare 21 frilynte skoler var representert, 41 prosent, er et tankekors. Det er en utfordring og et demokratisk problem det må tas tak i. Fana folkehøgskole stilte med hele fem delegater og utgjorde en stor prosent av delegatene. Her er det bare å melde seg på i neste runde.
Folkehøgskoleforbundet er en idé- og fagorganisasjon. På idésiden må vi stadig søke dypere og være en aktør i samfunnet – ikke minst utvikle et språk for hva folkehøgskole skal være i vår tid. Og det må være mye mer enn en «folkegøyskole»!
Det er krevende tider i norsk folkehøgskole med stor svikt i søkningen. Det gir utfordringer og nedbemanninger. Her har fagorganisasjonen en sentral oppgave – og er en særdeles viktig brikke. Det er viktig å organisere seg, og forbundet er med på å gjøre eventuelle nedbemanninger så smidig som mulig. Det jobbes intenst fra forbundets side i denne situasjonen.
Møteplassene i folkehøgskolen er viktige – og vi må ikke miste dem. Avgående nestleder i forbundet, Kristin Smith, oppmuntret landsmøtet til å melde seg på – rekke opp hånden for å delta i ulike oppgaver og møteplasser. Kristin ble takket av for stor innsats gjennom åtte år.
Klimamål uten innhold?
Det var et historisk felles vedtak i 2019 da folkehøgskolelandskapet vedtok et mål om å redusere CO2-utslippene med 40 prosent innen 2030. Med koronaen stupte reisingen og målet var allerede nådd i 2021. Men det var da – nå er reisingen igjen på et høyt nivå – som i 2019. Dette er skuffende. Klimaavtrykket fra reisene utgjør i 2022 89 prosent av utslippene. I 2019 var det 87 prosent.
På det mest leverte i overkant av 50 skoler et klimaregnskap. I 2022 leverte kun 33 skoler, det er 15 færre enn i 2021.
Målet var at miljøarbeidet i folkehøgskolen skulle vise at skoleslaget engasjerer seg i miljøsaken. Med så få skoler som leverer inn dette kan ikke resultatene brukes til noe for å fremme folkehøgskolene i det offentlige rommet – det vil bli grønnvasking.
Dette er veldig skuffende! På landsmøtet var det flere som hevet røsten og var frustrert over tilstanden. Det er lagt ned et stort arbeid for å gjøre rapporteringen så enkel som mulig – webinarer, opplæringsvideoer etc. I denne situasjonen blir det viktigste nå framover å motivere hver enkelt skole til å sette seg mål og bruke tall fra rapporteringen for på egen skole å gå i en mer forsvarlig miljømessig retning.
Øyvind Krabberød