– Vi må kunne stille spørsmålstegn ved om samfunnet overhodet trenger å sette karakterer på ungdommene, skriver Dorte Birch, daglig leder i Informasjonskontoret for folkehøgskolen, i innlegget.

I disse dager går årets russ opp til eksamen. På grunn av korona så er dette første gang de har eksamen på videregående skole.

Tekniske problemer har gitt ekstra stress for ungdommene, men det har også vært stillet generelle spørsmål ved hvorfor de overhodet skal utsettes for slike prøver der noen få timers innsats kan få betydning for resten av livet. Korona-russen klarte seg tross alt fint uten eksamen.

Manglende tillit

Hovedgrunnen til at samfunnet velger at alle ungdommer skal ha en karakter når de slutter på videregående skole er fordi man trenger å sortere dem. Hvilke ungdommer skal få adgang til hvilke utdanninger, og hvilke ungdommer skal få adgang til hvilke jobber? For å si det litt enkelt, altså.

Når samfunnet velger at karakteren skal fastsettes på en eksamen, og ikke kun ved at lærerne gir sine vurderinger basert på innsats i timene og på innleveringer, så kan begrunnelsene deles inn i disse tre hovedgrunner, om man skal stole på debattinnlegg i mediene i det siste:

1. Manglende tillit til ungdommene

Vi trenger eksamen fordi vi mangler grunnleggende tillit til at ungdommer har lyst til å lære. Vi tenker at ungdommer helst ikke vil lære noe og at de må ha en kunstig prøve for å overhodet bli motivert til å åpne skolebøkene.

2. Manglende tillit til lærerne

Vi trenger eksamen fordi lærerne ikke er i stand til å sette nøytrale karakterer på de elevene som de har undervist igjennom ett eller flere år. Vi tenker også at lærerne ikke klarer å motivere elevene til å lære uten riset bak speilet som eksamen er.

3. Manglende tillit til samfunnet

Vi trenger eksamen fordi ungdommene bør lære å være i stressede situasjoner. Vi tenker at samfunnet kommer til å by på mange slike situasjoner senere i livet og da er det like greit å få trening i disse situasjonene mens man går på skolen.

Sorteringssamfunn

Vi må kunne stille spørsmålstegn ved om samfunnet overhodet trenger å sette karakterer på ungdommene. Det er ikke alle ungdommer som skal inn på høyere utdanning. Trenger de virkelig å få med seg et papir på at engelskkunnskapene sto til et 3-tall?

Og alle de ungdommene som skal inn på høyere utdanning, er virkelig en karakter det beste målet for om man blir en god student? Frafallet i høyere utdanning forteller en annen historie.

Kanskje modning er viktig? Motivasjon? Glede ved å lære?

Disse er mye vanskeligere å måle og definitivt vanskeligere å sortere på. I tillegg baserer vi oss på mange år med tradisjoner når vi velger at det er karakterer som er det som skal avgjøre om Peter og Maren skal få lov til å studere. Tradisjoner er ikke enkelt å rokke på.

Skoleslag uten eksamen

Hva med nesten 160 år med tradisjon for å ikke ha karakterer? 160 år uten eksamen?

Folkehøgskolene har klart seg helt fint uten verken karakterer eller eksamen. Elevene våre får kjenne på den indre motivasjonen og gleden ved å lære i stedet for den ytre motivasjonen som er trusselen om prøver og testing.

Og det funker! Hvert år får vi inn mange tusen ungdommer med svært ulik bakgrunn. Noen kommer med vitnemål fra videregående overstrødd med seksere mens andre har ikke fullført videregående enda. De går på de samme linjene og får tilbud om den samme læringen. Alle får kjenne på gleden ved å lære på en annen måte. Alle får kjenne på gleden ved å mestre uten få satt et tall på mestringen.

De får lov til å kjenne på følelsen av å være skikkelig dårlig i noe uten at det ødelegger læringsgleden. Å være dårlig i noe betyr ikke at man får en dårlig karakter. Å være dårlig i noe betyr at man får muligheten til å bli bedre.

Slår et slag for læringsgleden

Jeg vil slå et slag for læringsgleden. Antakelsen om at ungdommer ikke ønsker å lære er helt feil. Det er menneskets natur å være nysgjerrig og å ønske å lære mer.

Vi er også så herlig skrudd sammen at vi lærer mer når vi har lyst til å lære. Vi lærer mer når det er gøy å lære.

Hvorfor antar vi at ungdommer ønsker å hoppe over hvor gjerdet er lavest på skolen når vi ser hvordan de kaster seg over læring på fritiden, enten det er på fotballbanen, mens de gamer, eller når de ser den ene YouTube-filmen etter den andre om temaer som fenger?

Gleden av å lære

Folkehøgskolene har ikke eksamen eller karakterer og det lever vi helt fint med. Elevene våre lærer fordi de har lyst til å lære.

Argumentet mot folkehøgskolenes manglende eksamen og karakterer er at skoleslaget ikke gir formalkompetanse. Man får ikke en utdanning.

Men elevene får bøttevis med læring som de tar med seg videre enten de har blitt rå til å lage film, gode på arkitektur, eller flinke til å orientere seg i naturen. Noen velger å jobbe med eller studere videre med det de har lært på folkehøgskolen, men alle går ut styrket som mennesker. De har fått kjenne på gleden ved å lære uten å bli målt. Og det er en god følelse.