Etter en reise med nattoget blir jeg hentet av Geir i hans elbil. Vi kjører til skolen, til det tidligere sykehjemmet, i byens mest fasjonable strøk. Ikke det jeg forbinder med det urbane liv.

Jeg blir tatt med på kontoret hans, en passe rotete og innbodd hule, innerst i gangen. Den joviale bergenseren deler villig med seg om prosjektet som han fikk landet raskere enn de fleste hadde regnet med.

– Dette er et gjennomført urbant prosjekt – det er ikke bare det at det ligger i en by, understreker Bakken.

Et sjokk

Gjennomslaget for søknaden om å starte folkehøgskole kom under valgkampen til Stortinget i 2021. Gründeren var på vei til Arendalsuka for å promotere prosjektet da han fikk en telefon om at forskning- og utdanningsminister Iselin Nybø fra Venstre ønsket et møte med ham. Det måtte han jo si ja til – så sjokket var stort da det under en lunsj kom opp et kobbel på 16 personer med partileder Guri Melby og Iselin Nybø i spissen, rådgivere og statssekretær. De dukket opp fra intet med kake og forkynte at skolen var godkjent og inne på statsbudsjettet. – Sjokk og glede er vel det som best beskriver følelsen.

Det var et politisk ønske å få startet skolen allerede høsten 2022. Så Geir Bakken og styret hadde svært liten tid på seg. Aller helst ville de starte opp 2023, men her var det bare å brette opp ermene.

Rektorjobben blir hans første som leder for en «bedrift». Han har erfaring som pedagogisk leder og faglig leder, men nå blir det et stort ansvar hvor personalansvar og økonomi, utviklingsoppgaver blir med.

   – Jeg synes dette er gøy og utviklende og har hatt en bratt læringskurve.

   – Er du en god leder?

   – Jeg liker at folk har det godt sammen, og ønsker å framelske det. Jeg er ikke konfliktsky, men det er for tidlig å si om jeg er en god leder. I steinerskolen etterstrebet vi konsensus – det kan være krevende.

Smaken på skoleslaget

Geir fikk berøring med folkehøgskolen som elev ved Sunnfjord folkehøgskule. Med kjæreste i Florø var det den nærmeste folkehøgskolen. Det var et delvis strengt regime på skolen og det skulle ikke være mye kontakt mellom gutter og jenter. Det var ikke lett å leve etter, Geir ble utvist i 14 dager, men fullførte året – i motsetning til Kjell Inge Røkke på Bakketun.

Men året satte sine spor – det var der han fikk smaken på skoleslaget og en drøm om å bli lærer. Og det ble han!

Geir har en variert arbeidserfaring – mange år fra steinerskolen i Sverige, i Bergen og Stavanger – 25 år til sammen.

Senere var han pedagogisk leder i Pøbelprosjektet (til Eddie Eidsvåg) i syv år og senere faglig leder i Smart Studies – som handlet om integrering av folk med minoritetsbakgrunn. Det var da dette tiltaket ble nedlagt han satt molefunken noen dager og startet å tegne og leke med ideen om en ny folkehøgskole. Han var forelsket i folkehøgskolen og tenkte samtidig på vår tids største utfordring – klimakrisen. Dermed utviklet han en søknad som ikke var som tidligere søknader. Her var det snakk om et framoverlent arbeid for miljøet, og en intensjon om å fremme dette inn i det mest urbane episenteret i Stavanger.

Kommet for å bli

De er nå godt i gang på fasjonable Eiganes i et ganske så flott – tidligere sykehjem. Med en utrolig fin hage som de gjerne skulle hatt med seg videre til Storhaug ved Stavanger sentrum. Her er drømmen og planen å bygge en ny folkehøgskole – i et tidligere fire etasjers storbakeri – hvor det er tegnet inn en toppetasje med drivhus, av arkitektfirmaet Helen & Hard. Målet er å realisere dette innen tre år, men mange hinder skal forseres før det blir virkelighet.

   – Vi er optimistiske og er kommet for å bli, postulerer Bakken.

    – Og hva driver du med på fritida?

– Min tid er nå folkehøgskolen, det er et frivillig valg, men nå er det det som gjelder. Jeg puster, spiser og lever folkehøgskole – og slik må det nok være et par år framover.

– Ellers er jeg glad i å jogge og er en sosial person som liker å gå ut på konserter og for en middag. Jeg har også en lidenskap for å klippe sirkler, og har nå en krukke med 1870 sirkler. Jeg bruker en kopp som jeg legger over noe interessant – finner et godt utsnitt – og så klipper jeg det ut. Jeg vurderer å gi meg når jeg kommer til 2000.

– Samler du på frimerker?

– Nei de er firkantede, smiler han lurt.

Litt meditativ er Geir også. – To kamerater har overtalt meg til å bli med på pilgrimsvandring til sommeren. Der er fokuset bare å gå. Det sto for meg som noe luksuriøst og eksotisk – så dette måtte jeg si ja til. Det blir to uker på strekningen Oslo Trondheim. Jeg har egentlig vært en bymann, liker å se fjellene, men ikke nødvendigvis gå på dem.

Geir har to barn og en bonusdatter, og tre barnebarn. Barnebarna står høyt i kurs, og han viser gjerne fram aktive krabater. – Jeg anbefaler å skaffe barnebarn, sier han med et lurt blikk. Samboeren Maria Alexandre jobber også ved StUF – som sosiallærer.

På vei inn til rektors kontorhule må man forbi en liten duppedings som starter opp med livlig fuglesang i det jeg passerer. Det setter en glad og optimistisk stemning. Og Geir er like optimistisk: – Ja jeg har veldig tro på dette prosjektet – og er helt sikker på at dette skal gå bra, ikke én celle tviler på det, avslutter Geir Bakken skråsikkert. Vi takker for en hyggelig samtale og ønsker lykke til.

Tekst og foto: Øyvind Krabberød