Tanker om woke og opplæringsloven
er et uttrykk jeg stadig oftere hører fra og blant elevene. Det er mye som ikke er greit for ungdommen for tiden. Og når noe ikke er greit, kan det være både vondt og vanskelig å være menneske. Da må det fikses, slik at alt blir greit igjen. Alle elever vet at det er en rettighet å ha det trygt og godt på skolen. Opplæringslova har de fått inn med teskje, uten at de er klar over at den ikke gjelder for folkehøgskolene:
9A – 4 (…)Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det fins eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø.
Skolen skal sørgje for at involverte elevar vert høyrde. Kva som er best for elevane skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid.
Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak (…)
Dette er i utgangspunktet vel og bra. Skolen må ta tak når det oppstår konflikter, mobbing, trakassering, plagsom oppførsel, utestengelse eller lignende mellom elever, eller mellom elever og lærere.
Likevel: Jeg opplever at det er flere enn før som går til ledelsen eller andre ansatte når det oppstår den type problemer. Det virker som de ikke er så trent i å snakke med hverandre og forsøke å ordne opp selv når problemer oppstår. Mange er raske til å si fra videre oppover i systemet. Det er som om de synes det er lettere å snakke med ansatte enn med jevnaldrende om vanskelige følelser, og om ubehag og konflikter. Vi er et samtalebasert skoleslag, så vi ansatte snakker mer enn gjerne med elever om hva det skal være, men jeg tror de trenger mer trening i å snakke med hverandre, og ordne opp seg imellom, selv om det kan være vanskelig.
I tillegg er det dette woke-greiene i vår tid som gjør at elevene blir krenket for et godt ord. De vil ikke ha kanselleringskultur, men når det kommer til stykket, vil de ha det likevel. De vil ikke risikere å føle ubehag når de blir utsatt for en ytring. Å ha en ubehagelig følelse er det motsatte av trygt og godt, og følelser er den nye virkeligheten. Denne nye virkeligheten går på bekostning av fornuft, sannhet og gode argumenter. Eleven har en ubehagelig følelse = ikke trygt og godt = skolen må ordne opp.
Generasjoner blir kalt mye rart, og denne generasjonen blir blant annet kalt «generasjon persilleblad». De er voksne, og bør tøffe seg opp og herde seg, så de kan stå oppreist i motvind. Bærekraft er et populært ord i vår tid. Det handler om å få trygge bein å stå på som kan bære dem videre gjennom livet. Livet kan jo ramme på måter som kan ta knekken på den mest robuste, uten at man kan klandres for det. Det er ikke slike hendelser eller livskriser jeg mener. Jeg mener at noen elever kanskje trenger å trene på å håndtere ubehageligheter, konflikter og ytringer bedre. Slik at de skjønner at det går greit selv om det ikke alltid er så greit.
Haldis Brubæk, rektor Romerike folkehøgskole