– Folkehøgskoleåret var en veldig turbulent periode, men det står seg som en fantastisk del av livet mitt. 

Karoline Skarstein er leder i FRI Rogaland og nestleder i Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI). Hun, som i dag er en tydelig stemme for transpersoner i norsk offentlighet, var ikke like selvsikker da hun begynte på Buskerud folkehøgskole – Heimtun i 2011. Den gang hadde hun ennå ikke kommet ut som transkvinne.

Karolines plan etter videregående var klar. Hun skulle rett videre på høyere utdanning. Men da hun strøk på matteeksamen trengte hun et alternativ. 

– Jeg kom fra tre år på videregående som hadde vært ganske jævlige, og så satt jeg plutselig der og var livredd for at jeg måtte være igjen i Bergen et år til, hvor jeg på ingen måte trivdes.

Det var en venninne som foreslo at de to skulle dra til Buskerud folkehøgskole og ta Kreativ skriving. Karoline som allerede slet med kjønn og kjønnsdysfori, opplevde forslaget som skremmende og langt utenfor komfortsonen. Til sist var det muligheten til å få enerom som gjorde at hun lot seg overtale. 

Holde maska 

Fra første skoledag var Karoline fast bestemt på at hun skulle holde maska. 

– Det hadde gått masse rykter om at jeg var skeiv på videregående, og nå skulle jeg ikke røpe meg. Jeg var litt redd folk og veldig opptatt av å oppføre meg maskulint. 

Men allerede på vei inn på plassen foran skolen begynner Karolines plan å rakne.

– Jeg husker den første fyren jeg møtte på skoleplassen, jeg ble stormene forelsket med en gang! Og jeg klarte ikke å hilse på ham, jeg bare stod og stotret! ler hun på klingende bergensk. 

Det tok ikke mange ukene før folk begynte å skjønne at det var noe. 

– Jeg husker at vi satt ute på noen benker da ei av jentene lurte på hva jeg syntes om denne fyren. Og jeg blånektet selvfølgelig. Det er sånn jeg har humret over i ettertid, hvor sykt redd jeg var for det.

I dag kan hun le av hvor oppsatt hun var på å fremstå som mannemann, samtidig som hun striket rosa luer i valgfag og opererte som reneste Jan Thomas med kjolevalg til venninnene til skoleballet.

– Jeg husker at jeg begynte på yoga som eneste gutt. Da vi var ferdige med timen, kom læreren bort til meg og sa at det var så flott at jeg stod der og tøyde med jentene, og var så trygg i min egen maskulinitet. Men hun skulle bare visst, for var det noe jeg ikke var trygg på, så var det min maskulinitet. 

I ettertid er det absurd for Karoline å tenke på hvordan små ting virket så viktige. Som da en venninne hadde lakket neglene hennes, og hun gikk en hel dag med hansker fordi hun var livredd for at noen skulle se det. 

– Jeg tror jeg modnet ganske mange år på det ene året. 

Lukket seg inne

Karoline gikk på Kreativ skriving – dagens Forfatterlinje – og var svært dedikert til arbeidet. Når de andre elevene leverte 3-4 sider til månedsoppgaven, pleide hun å levere 50. Det meste av fritiden gikk med til å sitte alene og skrive. Det var slik hun hadde klart seg på videregående, med fullt fokus på arbeidet på skolen, og deretter hjem. 

–  Det var veldig unaturlig for meg å skulle være sosiale eller henge med folk. Når du vokser opp og føler deg så usikker på deg selv og din identitet, så er det klart at du er ekstra usikker i møte med andre og hvordan du fremstår. 

Da den første helgen på folkehøgskolen kom, gjorde derfor Karoline som hun pleide. Hun handlet og låste seg inne på rommet sitt, forberedt på å være der hele helgen. 

– Så begynte folk plutselig å banke på hos meg, og lure på hvor jeg ble av. Det hadde jeg aldri opplevd før. Og ganske gradvis ble jeg myket opp, og det føltes tryggere og tryggere å møte folk og være sosial. Etter hvert fikk jeg nærere venner som jeg faktisk fortalte at jeg var skeiv. I ettertid har jeg sagt at det må ha vært det første stedet der jeg faktisk kjente at jeg kunne være ok. 

En berg- og dalbane

Selv om Karoline aldri var helt åpen om kjønnsidentiteten sin på folkehøgskolen, var det mange som visste det. Da hun kom ut noen år senere, fikk hun meldinger fra medelever som sa: «Endelig!» De hadde ventet på at det skulle skje. 

– Jeg snakket med de gamle lærerne mine som syntes det var leit at jeg ikke hadde følt jeg kunne komme ut den gangen. For det kunne jeg nok ha gjort.

Men Karoline stod midt i en forvirrende prosess, og måtte få ta det i sitt eget tempo. I oppveksten hadde hun lært at de skeive sidene var noe som måtte skjules, hvis ikke ville folk skygge banen. 

– Når du er ung tror du på det du hører, det er den verdenen du kjenner. 

Så selv om det var rom for å være annerledes på folkehøgskolen, begrenset Karoline seg selv. Hun vekslet mellom å være mer åpen og å trekke seg unna. De rundt henne opplevde henne som brysk, og vanskelig å nå. Hun hadde piggene ute.

– Etter hvert som du begynner å skjønne at dette her kan faktisk gå bra, så begynner du å tenke enda mer på identiteten din, og så blir du enda mer frustrert og utilpass, forklarer hun. 

Selv om det var en veldig turbulent periode av livet hennes, husker Karoline folkehøgskolen først og fremst som en fin tid. 

– Folkehøgskoleåret var ekstremt viktig for meg, både personlig og skrivemessig. Jeg tror det er det beste jeg kunne gjort egentlig. Året etter kom jeg inn på forfatterstudiet i Bø, og det hadde jeg aldri gjort uten skrivelæreren vi hadde.

Hun opplevde at man får stor kjærlighet for hverandre på folkehøgskole. Det skiller seg fra vanlig skole der man kun ser én side av medelevene. 

– Da jeg gikk på Buskerud skjønte jeg at her er det faktisk folk som kan irritere meg grønn i klasserommet, men som jeg likevel blir ganske glad i når vi sitter i peisestuen på kvelden. Det var et fantastisk lærerikt år hvor jeg skjønte at mennesker er ganske mange forskjellige ting – samtidig. 

Pride på Buskerud

Slike menneskemøter er viktig for Karoline. Derfor tok hun turen til Buskerud dagen før Fiskum Pride i mai for å få tid til å hilse på og prate med elevene, sammen og på tomannshånd med de som hadde behov for det. 

– Alle de små samtalene med alle slags fantastiske, merkelige, rare, nydelige folk. Jeg kjente det betydde ganske mye.

På paradedagen fikk hun være med elevene på morgensamling, plakatverksted, lunsj, sminking og fotografering. Slike forberedelser tilfører – i tillegg til store mengder glitter – noe viktig, tror Karoline. Når man sitter og lager plakater ved siden av hverandre, skapes det rom for naturlig samtale om kjønn og legning 

– Folk fortalte om pridemarkeringer de har vært med på før, og kanskje om markeringer de ikke har turt å være med på. 

På forhånd hadde læreren advart henne om at det kun var en liten pridemarkering. 

– Hun var opptatt av å ikke overselge det. Men for meg er det kanskje de markeringene som er sterkest. Når du møter folk ansikt til ansikt og skjønner at her er alle med sin historie. For noen var det første gang de gikk nedover gaten med bi-flagg i ansiktet, for å fortell verden at de var bifile. Jeg tror det var en ganske sterk opplevelse for mange. 

Karoline holdt appell på skoleplassen med fortellinger fra sin egen tid på Heimtun. For henne var det viktig å stå der på skoleplassen og vise at selv om det var et helvete for ti år siden, så gikk det faktisk bra. Etterpå gikk paraden fra folkehøgskolen, ned veien til butikkområdet og tilbake igjen.  

– Det var veldig spesielt å gå i prideparade der. Den lille veien var et skille mellom folkehøgskoleverdenen og verden utenfor. Jeg kunne stikke til Drammen eller Oslo og kjøpe sminke i skjul. Og så husker jeg at jeg gikk det lille strekket opp til skolen fra toget med en sånn sorgfølelse, fordi jeg kjente så sterkt på at jeg måtte gjemme vekk et eller annet, forteller Karoline. 

– Jeg snakket med en lærer om det. Hun ble nesten fortvilet, fordi hun visste ikke at jeg hadde det sånn da. Men jeg tror heller man skal glede seg over at det kanskje ikke er sånn lenger. Selv om det sikkert fortsatt er elever som bærer på ting de ikke tørr å si, så skal vi glede oss over at terskelen er langt lavere for de aller fleste nå. 

Usikre lærere

I dag er det mange elever på Buskerud som definerer seg som skeive. Da Karoline gikk der var det én åpent homofil elev på skolen. Kjønnsinkongruens var et fremmedord, eller som Karoline skrev i en tweet før besøket: de skjønte ikke bæret av trans da hun gikk der.

– Det var ingen som snakket om det. Jeg husker at jeg ofte havnet i situasjoner der jeg hadde på meg kjole, og at lærerne alltid slet litt med å vite hvordan de skulle forholde seg til det.

Selv om skolen hadde lite kunnskap, opplevde Karoline aldri noen fiendtlighet. 

– Jeg tror de tok det som humor. Men det er klart at når kjønnsidentitet for deg er blodig alvor, så kan det bli litt sårt og vanskelig å stå i. 

Romfordeling ble en utfordring. På skoletur var det helt naturlig for Karoline å sette seg opp på rom med bare jenter. Da gikk lærerne rundt og spurte hver enkelt om det var greit for dem å dele rom med en gutt. Det ble mye styr om dusjtider, husker Karoline. Men hun fikk lov – som den eneste. Året etter hentet skolen inn kompetanse utenfra for første gang. 

I dag er Karoline selv en ressursperson og foredragsholder. Hun setter pris på folkehøgskoler som tar kontakt og ønsker å lære mer om trans. Ofte er ansatte usikre på hvordan de skal være åpne i møte med unge transpersoner og ikke-binære, når de selv har lite grunnlag for å forstå de mange følelsene knyttet til kjønnsidentitet. 

– Man skal ikke overbehandle skeive eller skille folk ut, men man må ha en viss forståelse for at noen trenger ekstra tid, en ekstra samtale eller litt ekstra tilpasning, forklarer Karoline. 

Hun tror et generelt fokus på inkludering kan være bra også for elever som ikke er skeive. For eksempel kan en pridemarkering skape rom for at folk kan være seg selv, uansett hvilken bakgrunn de har. 

Karoline opplever at lærere kan bli lettet når hun forteller at også hun kan rote med pronomen innimellom. Det er helt greit å ikke kjenne alle begreper og gjøre feil, så lenge man er ydmyk og åpen. 

– Jeg tror de aller fleste transfolk er vant til at folk roter. Problemet kommer hvis man gjør en ekstrem greie ut av det. Mange er flinke til å peke mye oppmerksomhet på seg selv når de roter: «Nei, huff dette er vanskelig for MEG, nå rotet JEG og nå er JEG litt lei meg.» Det kan være dumt fordi det får eleven til å føle seg vanskelig og som en byrde for andre.  

Tove

Karoline mener folkehøgskoleansatte ikke skal undervurdere sin påvirkningskraft. 

– For meg, og for veldig mange elever, er folkehøgskole det første møtet med noe annet enn det de har vokst opp med hjemme. Det er veldig viktig å lage det til en trygg arena. Jeg tror nesten det er vanskelig å skjønne hvor viktig det de ansatte gjør er for veldig mange. 

For Karoline er det spesielt en lærer som har gjort inntrykk: 

– Teaterlæreren, Tove Holmbek, er en nydelig dame – altså et fyrverkeri av et kvinnfolk. Jeg tror ikke hun skjønte hvor sykt viktig hun har vært for livet mitt.

Hun husker spesielt et møte med Tove. Noen år etter at Karoline gikk på folkehøgskole, skulle hun delta på en politisk markering foran Stortinget i Oslo for bedre helsehjelp til transpersoner. Da tikket det inn en melding fra noen av lærerne på Buskerud, som lurte på om det var ok at de kom. 

– Tove, som ikke var min lærer engang, kom plutselig med toget midt i skoletiden for å stå med meg på den markeringen – flere år etterpå. Jeg husker jeg stod der med henne, og det var flere gamle medelever som dukket opp for å være med meg der. Og det var en veldig sterk følelse av at – der du har blitt hatet av din egen familie – så kan du få nytt nettverk og nye venner. 

Tove har også vært en av pådriverne for mer kunnskap om LHBT på Buskerud, forteller Karoline.  

– De har gått fra å ikke skjønne bæret for ti år siden, til å søke kunnskapen, og nå står de fremst – og er kanskje en av de skeiveste folkehøgskolene i den landsdelen, ler hun. 

Ordforklaring

Ikke-binær: En person som ikke opplever å passe inn i kategoriene «mann» eller «kvinne».

Kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori: En vedvarende følelse av manglende samsvar mellom en persons tildelte kjønn ved fødselen og deres opplevde kjønn.

LHBT: Lesbisk, homofil, bifil og trans – brukes som en samlebetegnelse for mange typer skeive. 

Transperson: Personer med kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk som bryter med det samfunnet forventer av dem på grunnlag av hvilket kjønn de fikk tildelt ved fødselen.

Kilde: Skeiv Ungdoms ordliste: Skeiv fra A til Å.