Det var kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) i Solberg-regjeringen som i juni 2021 ønsket en gjennomgang av folkehøgskolene. Med Støre-regjeringen påfølgende høst utvidet Tonje Brenna mandatet, og utvalget med tidligere Ap-politiker og leder i Folkehøgskolerådet, Christian Tynning Bjørnø.

Vi har fått et knippe kommentarer på den framlagte utredningen til denne utgaven av Folkehøgskolen: Arild Mikkelsen var i ti år leder for Folkehøgskoleforbundet (FHF) – og satt i det forrige NOU-utvalget. Astrid Moen, assisterende rektor ved Sund folkehøgskole – og medlem av det siste utvalget. Rektor ved Ringerike folkehøgskole, Morten Eikenes og styreleder i IF. Tidligere leder i Folkehøgskoleforbundet Øyvind Brandt og nåværende leder i FHF Einar Opsvik. Alle med sine innspill, vinklinger og oppspill til diskusjoner.

Kort oppsummert er det mange godord som gis om utvalgets arbeid og konklusjoner. Men også konstruktive innspill og betenkninger.

Vi oppfordrer: Les NOUen og innspillene og diskuter og bor i dette rundt om på skolene. Nå er det viktig at vi tar demokratiet i bruk – kommer med tilbakemeldinger. Kunnskapsministeren og politikerne fra Utdanningskomiteen hadde en sterk oppfordring til rektorene – bruk høringsmuligheten godt til å si deres mening, og kom med innspill. Maren Grøthe (Sp) utfordret forsamlingen: Folkehøgskolen blir fort glemt. Høringsutspillene vil påvirke hvordan vi går videre. Gode høringsinnspill blir veldig viktig. Astrid Moen sier: NOUen om folkehøgskolen er godt mottatt, med mye diskusjon og debatter. Det er bra! Da er den ikke likegyldig og tannløs. Nå er det viktig at vi ikke setter oss på bakbena og leverer høringsinnspill der vi sier at vi ønsker at alt er som før. Deadline for høringsrunden er 30. april.

Hovedinntrykket etter å ha lest utredningen er at utvalget vil folkehøgskolen godt. Det viktigste er at folkehøgskolens frihet blir ivaretatt. Men det er klart at det er ting å sette fingeren på.

Det kan ha sett ut som folkehøgskolen er oversett og glemt de siste årene. Vi har ingen tilsynsmann eller avdeling i departementet, og direktoratet ser ikke ut til å ha ressurser, og kanskje vilje, til å følge opp skolene med tilsyn og tilbakemeldinger på selvevalueringene. Utvalget ønsker tettere oppfølging og kvalitetssikring. Dette er positivt, men vi skal være på vakt mot å komme inn i et kontroll- og rapporteringsregime med New Public Management som styringsideal. Det er snakk om tillit, og friheten er stadig umistelig og hellig for folkehøgskolene.

Det er godt å lese at utvalget gjør det klart at folkehøgskolen ikke skal være en oppdragsskole som staten kan bruke som den ønsker. Dette er et særdeles viktig og avgjørende punkt.

For å tydeliggjøre folkehøgskolens legitimitet og sikre samfunnets og politikernes velvilje i fremtiden, fremmer utvalget ikke mindre enn 73 forslag til endringer i lov og forskrift. I punkt 1 foreslår utvalget å utvide formålsparagrafen til:

Folkehøgskolens formål er å fremme allmenndanning, folkeopplysning, aktivt
medborgerskap og menneskeverd. Folkehøgskolen skal bidra til livsmestring og
mangfold, og være åpen for alle. (NOU 2022: 16, s. 19)

Den enkelte folkehøgskole skal fortsatt ha ansvaret for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen. Den er så åpen at alle skal vel finne sin plass i den, men er den for upresis? I innspillet til Øyvind Brandt og Einar Opsvik argumenterer de for å bruke folkelig opplysning og ikke folkeopplysning (danskene bruker folkelig opplysning). Det er et meget godt innspill som vi støtter helhjertet.

Da vil vi bare oppmuntre til å bruke høringsinsituttet, som er en grunnmur i det norske demokratiet. Deres synspunkter vil være særdeles viktige i det videre arbeidet. Utdanningsministeren uttalte på rektormøtet at hun så for seg at NOU-prosessen ville ende i en endring av loven.

Øyvind Krabberød