Det første og overordnede endringsforslaget dreier seg om formålsparagrafen. Resten av forslagene handler om en utdyping av hvordan folkehøgskolen kan sikre en bedre demokratisk representativitet, om økt kvalitet, transparens, kontroll, styring og regulering. Høringssvar fra organisasjonene vil veie tungt i den videre prosessen. Hvordan departementet vil videreføre dette arbeidet er så langt ikke avklart.

Formålsparagrafen må treffe riktig

Etter innledende setninger om lovens formål sier gjeldende formålsparagraf i folkehøgskole­loven kort og godt at folkehøgskolen skal fremme allmenndanning og folkeopplysning. Innenfor denne rammen skal den enkelte skole utforme sitt verdigrunnlag. Utvalget foreslår å utvide denne formålsparagrafen for å tydeliggjøre folkehøgskolens formål og mandat til å være:

Folkehøgskolens formål er å fremme allmenndanning, folkeopplysning, aktivt
medborgerskap og menneskeverd. Folkehøgskolen skal bidra til livsmestring og
mangfold, og være åpen for alle. (NOU 2022: 16, s. 19)

Fortsatt skal den enkelte folkehøgskole ha ansvaret for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen.

Ved første øyekast kan forslaget virke rimelig. Utvalgets forslag til utvidet formålsparagraf styrker eller tydeliggjør verdigrunnlaget og det demokratiske mandatet som har fulgt skoleslaget i alle år. Selv om begrepene er til dels ganske overlappende og kanskje slår inn åpne dører for mange som jobber i skoleslaget, vil en utvidet formålsparagraf bedre kommunisere hva folkehøgskolen står for utad.  Vi vet samtidig at lov og forskrift analyseres av styret, ledelsen og ansatte ved den enkelte folkehøgskole og folkehøgskole­organisasjonene. Også miljøer i høyere utdanning vurderes dette for å tolke lovgivers hensikt og finne legitimitet for skolen og skoleslagets eksistens og virksomhet. Videre er det viktig å være klar over at noe av hensikten med en utvidet formålsparagraf er å gi et bedre grunnlag for myndighetene til å vurdere hvordan folkehøgskolene lever opp til formålet. Her er med andre ord et tydelig kontrollperspektiv. En sikter mot å gjøre formålet tydeligere, kanskje for at det i større grad skal være operasjonaliserbart og dermed lettere å evaluere. Desto viktigere blir det at formuleringene i formålsparagrafen treffer så riktig som mulig.

Selve grunnlagstenkninga

Det første og kanskje viktigste poenget er å klargjøre begrepene. Vi trenger en dypere forståelse for ordene folkeopplysning og folkelig opplysning. Det er verd å legge merke til at begrepet folke-lig opplysning hos Grundtvig peker på en myndiggjøring via en erfarings­basert dialog mellom likeverdige folk om livet og dets vilkår. Det mer kjente og brukte sammentrukne begrepet folkeopplysning springer ut av opplysningstidens idé om formidling av populariserte kunnskaper, seder og skikker. Dette har en egen verdi som mange mener at alle i samfunnet bør tilegne seg som en felles folkelig kulturell basis.

For de store opplysningsfilosofene var opplysning noe som måtte komme ovenfra, fra den lærde eliten som var i besittelse av «fornuftens lys». Det eksisterte en forakt for allmuens manglende kunnskap og tendenser til overtro. Grundtvigs menneskesyn og skoletanker trakk veksler på både opplysnings­tidens rasjonalisme og romantikkens opplysnings­tanker. Det var banebrytende i et demokratisk perspektiv. Det ligger et tydeligere menneske- og samfunnssyn og et aktivt dialogbasert pedagogisk og politisk folkehøgskoleprogram til grunn for begrepet folkelig opplysning, enn det gjør i det mer brukte folkeopplysningsbegrepet. Folkelig opplysning er folkehøgskolens raison d’etre – grunnen til at folkehøgskolen eksisterer. Dette er avgjørende for hvordan pedagogikken utøves.

De fleste vil antagelig ikke være opptatt av eller være klar over betydningen og nyansene i bruken av folkelig opplysning fremfor folkeopplysning. Hvor et folkeopplysningsbegrep lett vil kunne føre til diskusjoner om faglig innhold, vil folkelig opplysning tydeligere peke på dialogen og prosessen ikke bare som kjernen i folkehøgskolens pedagogikk, men også som et element i selve grunnlagstenkninga.

Ved å benytte anledningen en revisjon av loven gir til å innføre et mer riktig og presist begrep for folkehøgskolens eksistens og virksomhet, vil den norske loven både gi mulighet til å snakke om folkehøgskolen på et riktigere grunnlag. Dette har betydning for omverdenen, men kanskje mest internt, samtidig som utgangspunktet for myndighetenes vurdering av virksomhet og kvalitet i folkehøgskolen kommer i riktigere spor.

Reduseres til livsmestring

At folkehøgskolens livsopplysningsmandat reduseres til livsmestring, kan også være en samtale verd. Den folkelige opplysning som skal bidra til livsopplysning og dannings­prosesser, reduseres til kompetanser. Likeledes blir vi spørrende til hva som ligger i uttrykket at folkehøgskolen skal være for alle. Ambisjonen fra utvalgets side kan synes god, men skoleslagets ambisjon om å være demokratisk representativt blir usynlig. Flere av de resterende 72 forslagene handler om hvordan loven kan bidra til at folke­høgskolen kanskje på en bedre og mer reell måte enn tidligere blir en oppnåelig mulighet for alle som ønsker det. Det blir foreslått bedre informasjon, pristak, mangfoldspott m.m. Dersom dette medfører et krav om at skoleslaget samlet sett eller at den enkelte skolen skal være for alle, og at myndighetene skal «måle» skoleslaget på denne formuleringen, kan det fort bli utfordrende.

Det ligger imidlertid også en mulighet her. Åpen for alle må bety åpen for alle aldersgrupper. Fremtiden kan fortere enn vi aner kreve at mange mennesker må finne nytt fotfeste i eget liv og samfunnslivet. Dermed bør det ved en lovrevisjon innføres større fleksibilitet og igjen bli enklere å tilby folkehøgskoleopphold av ulik kurslengde under et halvt år, – og for ulike aldersgrupper.

Formålsparagrafens hoveddel kunne i prinsippet vært formulert så enkelt som at folkehøgskolen skal fremme folkelig opplysning. I det begrepet ligger både menneskeverdet, det allmenne og det demokratiske og livsopplysende mandatet innebakt. Det innebærer også at folkehøgskolen er for alle, noe som den i prinsippet alltid har vært. Med utgangpunkt i argumentasjonen over, og med utvalgets forslag og ambisjon som bakgrunn, foreslår vi følgende justering i forslag av hoveddelen til ny formålsparagraf for folkehøgskolen:

              Folkehøgskolens formål er å fremme folkelig opplysning, allmenndanning, aktivt
medborgerskap og menneskeverd. Folkehøgskolen skal bidra til livsopplysning og
mangfold, og være åpen for alle.

Denne formuleringen vil gi et mer presist grunnlag både for folkehøgskolenes virksomhet og samtidig bidra til en dynamikk og variasjon som den enkelte skoles verdigrunnlag skal sikre. Dette formålet vil også ivareta myndighetenes behov for vurdering av skoleslaget og den enkelte skole.

Øyvind Brandt og Einar Opsvik