Blogg/Folkehøgskolen
1. november 1864 åpnet den første folkehøgskolen i Norge, Sagatun, på Hamar. I anledning folkehøgskolenes fødselsdag har vi hentet frem noen arkivbilder fra vår innholdsrike historie.
Det var god stemning i salen da kunnskapsminsister Tonje Brenna mandag mottok NOU-rapporten om folkehøgskole av utvalgsleder Rode Margrete Hegstad. Førsteinntrykket er at dette er jobbet fram av et utvalg som vil folkehøgskolen vel. Men nå skal den leses - og Brenna lovte at den ikke skal puttes i en skuff, men sendes ut på høring. Så da er håpet at den vil føre til god aktivitet ute i folkehøgskolelandskapet med gode innspill til dem som staker opp veien videre for folkehøgskolen.
Skoleåret 2020/2021 var kun 325 folkehøgskoleelever innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Disse utgjør 4,3 prosent av det totale elevtallet på 7511, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som også NRK har omtalt.
De er alle titler på bøker som er lest av elevene på Arbeiderbevegelsens folkehøgskole i år. Under overskriften «Bøker som har gjort inntrykk» presenterte jeg elevene for noen av mine favoritter og ba dem dele sine favoritter.
– Elevene ble sure, forteller forstander Hans Christian Nielsen ved Roskilde Festival Højskole. Den danske folkehøgskolen måtte stramme inn på reglene rundt bruk av alkohol på skolens område. – Men nå er de riktig glade for det, fortsetter han.
– er ikke bistandsarbeid svaret! Folkehøgskolenes formål er allmenndanning og folkeopplysning, hvor danning handler om å forstå seg selv – i relasjon til andre og verden (se Lövgren, 2022). Globalt medborgerskap handler om å forstå verden vi lever i – og vår plass i denne verden. Globale medborgere tar en aktiv rolle i samfunnet og jobber, i samarbeid med andre, for å bidra til en mer fredelig, likeverdig, rettferdig og bærekraftig verden. Jeg mener at å engasjere elever i bistand ikke er veien å gå for å danne globale medborgere - da bistand bygger på idealet om at «vi» skal hjelpe «de andre» - og i verstefall kan bidra til å reprodusere ulikhet mellom mennesker og kulturer.
Det å møtes er så viktig. Det har pandemien lært oss. Det viser folkehøgskoleuka oss. I år var det rekordstor påmelding, og det yret av folkehøgskolefolk på mange spennende temaer gjennom fire viktige dager på Fana folkehøgskule. Og alle som treffes, sier det samme, så flott det er å møtes. Møtene skaper forståelse. De gjør oss klokere og mer åpne for at det finnes andre måter å drive folkehøgskole på, og andre utfordringer å stå i, enn de vi kjenner fra egen skole og egen arbeidshverdag.
Vigdis Hjort har skrevet sin mest eksistensialistiske roman, en «fenomenal» tekst, som går tett og dypt inn på hverdagslivets fenomener. Boken «15 år. Den revolusjonære våren», er da også, fram til nå den desidert mest vellykkede nærmiljø- og livsverdenskildringen fra denne unike forfatterens hånd. Romanen kan i det ytre virke å være en ungdomsroman, og om det kan man bare håpe, og avvente - men i så fall er det en ungdomsroman for voksne.
Ingen skal beskylde Nestor for å velge lettfordøyelige hobbykurs for den eldre garde; på kurset i eksistensfilosofi i september fikk vi tre dager med høy tyggemotstand og både litterære og etiske referanser til temaet.
Klima- og miljøproblema har tekniske og psykologiske men også demokratiske utfordringar. Det kan sjå ut som demokratiet ikkje evnar å sette inn dei tiltak som er tunge nok til at vi kan nå dei mål vi har sett oss fram mot 2030 og 2050. Framleis er dommedagsprofetiane dominerande i avisspaltene, og eksempel på at politikarar ikkje gjer vedtak som har tilstrekkeleg langsiktig effekt ser vi dagelege eksempel på.