Kommentator Stig Arild Pettersen skriver at det kan gå ut over rekrutteringen når folkehøgskolene ikke kan fungere som turoperatører til fjerne reisemål. Vi minner om at et år på folkehøgskole er en eksotisk reise i seg selv. For å skape det ønskede mangfoldet må det gjøres lettere å dra på folkehøgskole, både økonomisk og praktisk. At flere tar et år på folkehøgskole, vil være samfunnsnyttig, for i løpet av året finner elevene ofte kompasskursen videre. I høst besøkte kunnskapsminister Tonje Brenna Svalbard folkehøgskole. Det var nærmest hallelujastemning der hun sto på sokkelesten foran elevene. Dressjakken var byttet ut med friluftsklær. Utenfor vinduet kunne man skimte isbreene og fjellene rundt Longyearbyen. Brenna fortalte elevene hvor viktig det er å være åpen for læring hele livet.

Vi hører ofte ungdommen si: «Jeg trenger et pauseår.» Folkehøgskolene kan godt være det. Men når året oppsummeres, har det på ingen måte vært en pause. I en tid hvor opptakssystemet for høyere utdanning skal reformeres, er det viktig å rekke opp hånden og fortelle hva vi er og bidrar med. På folkehøgskolen lærer unge mennesker å lære. Vi lar dem utvikle seg som hele mennesker, og vi hjelper dem med å finne en retning i livet. Mange har hørt om karakterfriheten i folkehøgskolen, men fraværet av karakterer må ikke forveksles med fravær av kunnskapsformidling.

På Svalbard folkehøgskole lærer elevene om alt fra droneteknologi, kunstmaling og marinbiologitil isbjørnsikkerhet og skredvurdering. Vi ser at vi utdanner unge mennesker til å kunne ta vare på seg selv i et ekstremt arktisk miljø, og det er erfaringer som kommer til nytte senere i arbeidslivet. Klarer du å holde hodet kaldt når du skal navigere i dårlig vær, klarer du det kanskje også når du står ovenfor en hissig styreleder eller stor deadline.

Skolen vår lokker ikke med skireiser til Alpene eller surfeturer til Kapp Verde.I et helt år er elevene i og rundt Longyear byen. Vi skal være veldig forsiktige med å dra klimakortet,for tilstedeværelsen her i nord er alt annet enn miljøvennlig. Uansett er vi så stolte av opplegget og rammene rundt undervisningen i Longyearbyen, at vi mener at vi ikke trenger å reise vekk for å gi elevene minner for livet. De eksotiske opplevelsene er til stede i skolens nærmiljø.

Et år på folkehøgskole skal være en økonomisk og praktisk mulighet for alle. Utfordringen om å redusere kostnadene og ikke minst redusere reisevirksomheten i folkehøgskolene, bør vi ta på største alvor. Det å preppe ungdommen for voksenlivet er viktigere enn mange tror.Ikke bare for den enkelte elev, men også for samfunnet. Etter et år på folkehøgskole har elevene fått spennende livserfaring og ny kunnskap. Dansk forskning viser at ungdommer som har gått folkehøgskole, i større grad fullfører utdanningsløpet. Dette er positivt for samfunnsregnskapet.

Kompetanse er både kunnskap, ferdigheter og erfaring. Vi trenger lærerkrefter med alle former for kompetanse for å gi elevene det beste skoleåret. Jeg tror det er verdt å minne om at også samfunnet trenger et større mangfold enn teoretikere med seks i snitt. Mange av livets utfordringer håndterer du ikke nødvendigvis bedre fordi du hadde bra karakterer på skolen. Du trenger livserfaring.

Det å gå på folkehøgskole gir livserfaring. Det legger grunnlaget for at nysgjerrige elever skal få et år på egne premisser, et år til å vokse og utvikle seg. Folkehøgskolen legger grunnlaget for å være åpen for mangfoldet.

Folkehøgskolerektor Espen Klungseth Rotevatn