Folkehøyskolene var aldri ment å fungere som turoperatører til eksotiske destinasjoner
I et samfunn stadig mer preget av mål, prestasjoner og konkurranse skiller folkehøyskolene seg ut.
De er pålagt å være karakter- og eksamensfrie. I stedet skal de «fremme allmenndanning og folkeopplysning».
Det er populært. Bare de siste ti årene har mer enn 80.000 unge kvinner og menn subbet rundt i tøfler og joggebukse på de 85 alternative internatskolene her til lands.
Det er bare ett problem: Elevmassen speiler ikke befolkningen, viser rapporten Folkehøgskoleutvalget nylig overleverte til kunnskapsminister Tonje Brenna. Utvalget er særlig bekymret for den lave andelen folkehøyskoleelever fra familier med lav inntekt og innvandrerbakgrunn.
Løsningen er å få ned skolepengene, mener utvalget. Men da må folkehøyskolene slutte med sin største søkermagnet: eksotiske reiser til utlandet.