Førsteinntrykket?

– Det å være tilstede ved overleveringen av utredningen til kunnskapsminister Tonje Brenna må jeg si var en høgtidsstund. Utvalget har vist stor profesjonalitet i sitt arbeid, og ministerens mottakelse og kommentarer gir en god følelse for skoleslaget og for framtida. Det er mange som vil oss godt, og det synes også i utredningen. Jeg må innrømme at jeg ikke har fått lest hele, men har vært innom det som jeg ser som det mest sentrale. Det viktigste må jeg si er at utvalget ikke rører ved vår faglige frihet. Men det er også innspill som kan være et frisk pust inn i en nødvendig framtid. Dette gir motivasjon til å jobbe på videre.

Det viktigste å ta tak i?

– Fokuset som utvalget har på mangfold synes jeg er viktig – her er det forslag til tiltak som vi må ønske velkommen. Alle som vil må få mulighet til å gå på folkehøgskole. Det blir samtidig en veldig utfordring for oss på mange plan, blant annet universell utforming – det må være et langsiktig arbeid. Jeg ser på rapporten som en veiviser her, men mange av tiltakene som beskrives kan diskuteres – men de peker i en retning.

– Kvalitetsarbeidet har de også et fokus på – både internt på skolene og at det blir mulig å se oss litt mer i korta, det ser jeg som positivt. Det er også positivt at utvalget foreslår å samle tilsynsfunksjonen hos Utdanningsdirektoratet, noe som i dag er delt mellom direktoratet, Arbeidstilsynet og Statsforvalteren.

– Det er også flott at de ønsker at elevene skal få en tydeligere stemme og ønsker et elevombud. Jeg applauderer for at elevenes stemmer skal blir mer synlig i folkehøgskolen.

Samfunnsoppdraget?

– Det er svært positivt og avgjørende at utvalget understreker at folkehøgskolen ikke skal fylle konkrete samfunnsoppdrag. Men mener vi kan bety mye som skoleslag når vi snakker om mangfold, integrering, frafall, bærekraft og folkehelse. Disse samfunnsutfordringene kommer det tydelig fram i utredningen at de mener folkehøgskolen kan bidra positivt til.

Største utfordringene?

– Det er nok dette med mangfold, men også en del på det økonomiske området. Her strever jeg med å forstå flere av utvalgets analyser og forslag. Det er mange spennende oppspill, men de krever mer utredning. Blant annet gjelder det forslaget om maks antall elever på 190, for alle skolene. Hvis for eksempel vår skole plutselig skulle får 160 elever vil det gå ut over andre skoler, fordi rammen totalt ikke skal økes. Dette må vi gå dypere inn i. Det er fint å sette tilskuddsordningen på dagsorden, men det er komplisert, så her er jeg usikker på svarene.

Hva med forslaget om makspris?

– Det synes jeg er fint og nødvendig. Det er viktig for å forhindre en prisspiral, og for å få til mangfoldet. Det er også viktig for å begrense reisevirksomheten.

Avslutningsvis kommer Eikenes med en oppfordring til skoleslaget.

– Det er lurt av oss i folkehøgskolen å møte utredningen med åpne armer. Den har en god tone og viser mye velvilje og aksept for det vi holder på med. Nå er det viktig at vi jobber videre og arbeider med utredningen, diskuterer og skriver høringsuttalelser. Dette får vi til og det kommer til å bli til det bedre, avslutter en optimistisk styreleder.

Øyvind Krabberød