Samtidig har 17,8 prosent av ungdommer i Norge mellom 18 og 23 år innvandrerbakgrunn.

– Folkehøgskole skal være for alle. Tallene viser at vi ikke har lyktes godt nok med vår kommunikasjon, sier Dorte Birch, daglig leder i Informasjonskontoret for folkehøgskolen.

Lykke Vibeke Bjørnøy er senioranalytiker og etnograf i Opinion. Hun har på vegne av Folkehøgskolene undersøkt hvordan ungdommer med innvandrerforeldre i Oslo ser på folkehøgskole.

– Hovedfunnene er at de ikke kjenner til konseptet folkehøgskole. Det blir en følgefeil i forståelsen av hva skolene har å tilby, sier Bjørnøy.

Tror også foreldrene vet lite om folkehøgskole

Trixie Makokha Otundo Eid (20) flyttet til Nesodden utenfor Oslo fra Kenya da hun var fem år. I pandemien ble hun i likhet med mange andre sliten og utbrent av skole og mangel på sosiale sammenkomster.

Fokuset ble å prestere på hver prøve og strukturen i hverdagen passet henne ikke.

– Jeg var utmattet og lei. Presset på skolen var uutholdelig, sier Trixie.

Dersom hun gikk på universitet eller høyskole ville hun bli deprimert, tenkte hun.

Trixie begynte å vurdere andre muligheter, men møtte motstand hjemme da hun ville begynne på Hip hop-linja på Follo folkehøgskole.

Hun tror lite kunnskap om folkehøgskole hos innvandrerforeldre kan være en av grunnene til at barna deres ikke velger det.

– Det handler nok både om press fra foreldre, og at en ikke oppnår noen grad når året er ferdig. Norske foreldre ser nok mer verdien av andre livsnødvendige egenskaper som for eksempel sosialiserings ferdigheter. Minoritetsforeldre som kommer fra tøffe kår, har vansker med å forstå verdien av å bruke penger på dyrke en interesse, sier Trixie.

I starten syntes også moren til Trixie, Desima Shitandi Otundo Eid, at folkehøgskole virket som bortkastet tid og penger.

– Der jeg kommer fra, hadde vi tidvis ikke råd til mat på bordet. Da virket folkehøgskole verken seriøst eller hjelpsomt for fremtiden, sier hun.

På Desima virket folkehøgskole som ett år kun bestående av lek og moro.

– Jeg var utrolig skeptisk fordi jeg trodde man ikke oppnådde noe nyttig, som en grad, etter ett år på folkehøgskole, sier hun.

Kjenner ikke til folkehøgskole

Enkelte ungdommer med innvandrerbakgrunn sliter med å se seg selv i en folkehøgskolesammenheng, ifølge Bjørnøy i Opinion.

– De kjenner få som har gått der. Hos mange familier ligger folkehøgskole i sjela, men for de vi har snakket med er tilbudet ukjent, sier hun.

Flere av de intervjuede sammenlikner folkehøgskole med høyere utdanning.

– Det oppleves feil å bo på skolen og ikke oppnå en grad etter endt utdanning, sier Bjørnøy.

De kjenner heller ikke til at man kan få tilleggspoeng for et år på folkehøgskole fordi du blir mer forberedt på studier etterpå.

Endret mening

For et folkehøgskoleår får man i dag to tilleggspoeng til videre studier.

Trixie brukte mye tid på å undersøke faktabaserte sider ved folkehøgskole, for å legge frem gode nok argumenter for sin mor, blant annet tilleggspoeng.

– Jo mer tid jeg brukte på å forsvare meg, jo mer irritert og frustrert ble jeg, ettersom jeg ikke kunne forstå hva jeg valgte å gjøre med mitt liv hadde å gjøre med henne. Jeg er takknemlig og stolt av det mamma har fått til både for seg selv og oss, men jeg er nødt til å leve et liv der jeg kan være stolt, sier hun.

Desima snakket med en tidligere nabo og noen kollegaer på jobb. Alle anbefalte henne å si ja til datterens ønske om folkehøgskole.

– De fortalte med at folkehøgskole var nyttig med tanke på utvikling og læring, sier hun.

Samtalene med dem, førte til at Desima endelig ga Trixie grønt lys.

– Nå har jeg endret mening om folkehøgskolen. Jeg har sett hvordan Trixie utviklet seg som menneske og ble mer voksen i løpet av året. Da hun bodde hjemme var vi bekymret siden hun nærmest brukte all tiden sin på mobiltelefonen. Nå har hun flyttet for seg selv, fått kjæreste og mange venner. Folkehøgskolen gjorde Trixie mer reflektert og selvstendig, sier Desima.

Vil anbefale folkehøgskole

Fra rektor og lærere på Follo folkehøgskole fikk Desima positive tilbakemeldinger om datteren.

– Jeg fikk høre at Trixie var modig og moden for alderen, og at skolen følte seg heldige som fikk låne henne, sier hun.

På avslutningsfesten holdt Trixie en tale alene på scenen i ti minutter

– Det hadde hun nok ikke gjort før hun startet på folkehøgskolen, sier Desima.

Nå vil Desima anbefale folkehøgskole videre.

– Mitt syn har forandret seg. Folkehøgskolen var en fin overgang til voksenlivet. Nå har Trixie en dypere forståelse for egen økonomi og velvære.

– Hvorfor tror du færre ungdommer med innvandrerbakgrunn velger folkehøgskole?

– Mange mødre fra andre land er nok usikre på konseptet folkehøgskole. De som har samme bakgrunn som meg er opplært til å velge «fornuftig». Det vil si skole, studier og deretter jobb. Vi ønsker at barna våre skal ta en seriøs utdanning og ikke tulle bort tid før de bestemmer seg for hva de ønsker i livet, sier Desima.

Må vise frem ulike kulturer

Trixie tror måten folkehøgskole blir markedsført på, kan bidra til at ungdommer med innvandrerforeldre føler at skoleslaget ikke er for dem.

– Jeg undersøker alltid en bedrift eller skole gjennom deres sosiale medier. Der er det viktig at alle mennesker blir representert, sier hun.

Der gir Trixie folkehøgskolene kritikk.

– Folkehøgskolene må vise mer mangfold på sine kanaler. De bør ikke gjøre en stor greie ut av det, men vis frem de med minoritetsbakgrunn som allerede går på skolene. Det er nok enklere for minoritetsforeldre å akseptere folkehøgskole, dersom de i forkant ser bilder av andre som ligner på datteren eller sønnen deres, sier hun.

I etterkant av folkehøgskolen har Trixie følt seg som en mer voksen person.

– Folkehøgskolen har gitt meg så mye. Jeg lærte blant annet å sosialisere og bli flinkere på å ytre mine følelser. I tillegg til hvor lite mange av mine medmennesker kan om klesvask og husvask, sier hun med et glimt i øyet.

Tar selvkritikk

– Tallene fra SSB viser at folkehøgskolene ikke representerer bredden av ungdommer som bor i Norge godt nok, sier Birch i Folkehøgskolene.

Det er viktig at folkehøgskolene tiltrekker seg et tverrsnitt av ungdommer i Norge, ifølge henne.

– Undersøkelsene viser at det fortsatt er ungdommer i Norge vi ikke treffer. Der har vi gjort en dårlig jobb, sier Birch.

Mange ungdommer velger folkehøgskole fordi de har hørt om tilbudet fra venner og kjente som har gått der tidligere.

– Mange av våre elever hører om folkehøgskole fra foreldrene sine. Om foreldrene har vokst opp i land uten folkehøgskole så har de gjerne ikke så mye kunnskap om det. Der burde vi gjort en bedre jobb med å formidle informasjon om skoleslaget vårt, sier hun.

Ifølge Birch spiller folkehøgskolenes markedsføring en sentral rolle i hvem som velger å søke.

– Vi har prøvd å rette markedsføringen inn mot disse ungdommene, men har tydeligvis lyktes dårlig med det, sier hun.

– Viser folkehøgskolene for lite mangfold på sine sosiale medier?

– Når få ungdommer med innvandrerbakgrunn går på folkehøgskole, vises også færre bilder av dem på sosiale medier. Det kan ha blitt en ond sirkel, sier hun.

Birch har stor forståelse for at alle ønsker å kjenne seg igjen i bilder på sosiale medier.

– For oss er det svært viktig at ungdommer fra hele samfunnet skal føle seg hjemme og kjenne seg selv igjen i vår informasjon, sier hun.

Julie Byberg Bø