Professional carpenter processes the plastic edges of the countertop with a special electric tool
Kjære leder, har du tatt ut potensialet i personalgruppa di?
Å snakke sammen bygger fellesskap, identitet og stolthet over det vi er med på, det vi har viet arbeidslivet vårt til. Å snakke sammen gir mening, og forsterker opplevelsen av at det vi gjør er viktig, at det vi gjør betyr noe.
Det har blitt mange møter og sammenkomster i folkehøgskoleregi, som kursholder, student og leder, og de siste syv-åtte årene i Folkehøgskoleforbundets styre. Jeg lar meg stadig overraske over at den samme møtepraksisen jeg erfarer i landskapet ikke nødvendigvis gjenspeiles i den daglige drifta ute på skolene.
Der mange skoler ser det som en selvfølge at alle er med på alt fra ukentlige personalmøter til planleggingsdager, finnes det andre hvor de ukentlige møtene er forbeholdt lærere og utvalgte nøkkelpersoner på drift. Det finnes eksempler på at enkelte ansatte ikke deltar på mer enn et par personalmøter i året.
Små enkle ting bereder grunnen for de store: felles lunsj, felles møter, felles kultur, felles identitet, felles fagorganisering, felles verdier og felles mål.
Danning er vårt «hovedfag», og målet er å øke elevenes evne til å være oppmerksom på seg selv, på andre og på verden. Alt vi gjør skal bidra til dette. Hver dag finnes små vinduer, anledninger der ansatte møter elevene i forskjellige situasjoner: i undervisning, gjennom praktisk arbeid eller ute på internatet. For noen elever kan det å bli møtt av noen som forstår en, være det som skal til. Hvem dette er, kan like gjerne være en kokk som en lærer.
Det sies at det tar en landsby å oppdra et barn, på samme måte mener jeg at det krever en hel personalgruppe å drive danningsarbeidet på en folkehøgskole.
Men for å kunne bidra, må vi kjenne til hva som skjer og hvor vi skal, først da kan den enkelte ansatte ta ut sitt potensiale. Felles møter bidrar til inkludering i et fellesskap og en felles historie. Det bidrar til forståelse på tvers av avdelinger, og aksept for at vi har ulike oppgaver og utfordringer å håndtere. Noen ganger hører jeg at det ikke er fysisk plass til å møtes. Det forstår jeg ikke. Om det er plass til at alle elevene kan samles, må det være plass for at også ansatte kan komme sammen. Andre antyder mangel på tid. Det trenger ikke være mye, det kan være et frokostmøte, en arbeidslunsj, eller de første femten minuttene av møtet i sammen, før noen løper videre.
Vi får til det som er viktig.
Ett personale er min hjertesak, og jeg løfter den opp hvor enn jeg er. Folkehøgskolene blir aldri bedre enn totalen av de som jobber der. Personalgruppa er vår viktigste ressurs, en ressurs vi ledere er satt til å forvalte på en best mulig måte.
Da må alle med.
Kristin Smith
Administrasjonsleder (med ansvar for praktisk personale), Ringerike folkehøgskole.
Nestleder i Folkehøgskoleforbundet