Elevene ble bedt om å skrive ned tittelen på en bok som hadde gjort inntrykk og gjerne hvorfor, tittelen på en bok de leser nå, eller å si noe om hvorfor de eventuelt ikke leste bøker. Samtlige elever svarte på minst en av oppgavene.  Svarene overrasket, rørte og gledet en gammel lesehest.

Fellesnevner?
Det er ikke enkelt å finne en fellesnevner. Til det er listen over bøkene altfor sprikende.  Men det som slår meg er at elevene som gruppe er altetende. Her dukker den romerske filosofen Lucius Annaeus Senecas «The moral letters to Lucius», Jules Vernes «En verdensomseiling under havet» og  «To kill a mockingbird» av Lee Harper opp. Det samme gjør  «Percy Jakcson» serien av Rick Riordan og  politiske biografier og faktabøker som «Cosmos» av Carl Sagan, «How Europe underdeveloped Africa» av Walter Rodney og «Factfullness» av Hans Rosling , Ola Rosling  og Anna Rosling Rönnlund.

Helter som lignet dem
Gjenkjennelse var et tema som gikk igjen på spørsmålet om hvorfor boken hadde gjort inntrykk. Spesielt gjaldt dette LHBT+ bøker. Elevene skrev at det var godt å lese noe som beskrev dem og deres verden. Bøker som handlet om å ikke høre til, om være redd for ikke å bli akseptert av foreldre og venner og om å våge å komme ut av skapet. Et annet eksempel er bøkene om «Percy Jackson» der helten alltid har følt seg annerledes og har dysleksi.

Speilbilde
Elevene skriver entusiastisk om fantasylitteraturen. «Jeg kunne snakke en hel dag om denne bokserien», skriver en om «Kattekrigerne». Det som slår meg, er at mye av fantasylitteraturen de har lest, er speilbilder av vår verden, men at det er lettere å engasjere seg i et fantasifullt litterært univers.

Treffsikre
Klassikere som «1984», «Brave new world», «Fahrenheit 451», og «Tjenerinnes bekjennelser» vekker fremdeles engasjement. Om den siste skriver eleven: «Den vekket opp feministen i meg til de grader.»

Samtidig gjør nye dystopier inntrykk. «Livsloven», en serie på fire ungdomsbøker om USA etter en ny borgerkrig utløst av abortkampen, samt den norske «I morgen er alt mørkt», en serie om norske ungdommers kamp mor verdens undergang, er eksempler på dette. Ikke minst fordi de dessverre er  tidsaktuell.

Faktalitteratur
Mange elever leser faktabøker, biografier og populærvitenskapelige bøker. Alle kommentarene til denne sjangeren dreier seg om ønske om å lære mer. Mange er blitt inspirert til å lese faktabøker etter å ha lest skjønnlitterære verk.  Spesielt Percy Jackson-serien blir nevnt som grunnen til at de vil lære mer om mytologier.

Hjerteskjærende
Elever som ikke leste bøker ble bedt om å si noe om det. En del syntes det var vanskelig å lese fordi de hadde dysleksi, et skrev at hen bare ikke hadde ro eller tålmodighet til å lese. Den kommentaren som rørte meg mest, var fra en av de ukrainske flyktningene: «Jeg leser ikke bøker etter at krigen begynte. Det er vanskelig for meg, men jeg vet ikke hvorfor.»

Inspirerende
Jeg syntes elevene ble tydeligere og mer levende gjennom listen over bøker. Det er så mye som rører seg i hodene deres, så mye jeg husker fra bøkene jeg også leste da jeg var på deres alder og så mye jeg har lest senere i voksen alder. Dessuten ble jeg inspirert til å lese nye bøker som engasjerer elevene nå.

Til slutt
«Min lesehistorie er ganske interessant. Siden jeg har kraftig dysleksi, hater jeg å lese, men jeg elsker å lære nye ting», skriver en av elevene i den anonyme leserundersøkelsen. Samtidig leverte hen en lang liste over leste bøker. Nysgjerrigheten har tydeligvis vunnet over hatet.

Listen over bøker skal redigeres og deles med elevene slik at de kan oppdage hverandres favoritter.  Kanskje kan elever som ikke har lest mye, eller som synes det er vanskelig å finne bøker som engasjerer, bli nysgjerrige og finne noe de liker. Og de som allerede leser, kan lese mer.  God bok!

Tekst og foto: Benedicte Hambro, Arbeiderbevegelsens folkehøgskole