– Angrepet viser hvor viktig vårt engasjement for Pride og mangfold er, mener styreleder for Informasjonskontoret for folkehøgskolen, Morten Eikenes.

– Det kan være lett å tenke at vi har kommet langt når det gjelder skeive rettigheter, men det finnes fortsatt hat i samfunnet vårt. Angrepet understreker betydningen av at vi bruker stemmen vår.

De to siste årene har de frilynte folkehøgskolene vært offisiell støttespiller av Oslo pride. I år skulle være første gangen skolegrenen deltok i prideparaden i Oslo.

– Vi har jobbet godt på de frilynte skolene i mange år med menneskeverd, likeverd og å ta vare på den enkelte, men vi har ikke vært så synlige i samfunnsdebatten. Pride har vært en fin anledning for oss til å løfte stemmen vår for frilynte verdier, for å påvirke samfunnsutviklingen og vise hva vi står for, forklarer Eikenes.

Nå opplever han engasjementet for skeive rettigheter og likeverd som enda viktigere.

– Pride er ikke bare en fest og en feiring av mangfold, det er også en kamp. Vi må ikke glemme at det er noe å kjempe for her, som kanskje er usynlig for mange i Norge. Angrepet, sammen med uttalelser i media og kommentarfelt viser at det finnes holdninger i samfunnet som vi må jobbe mot. Vi må ikke tro at kampen er vunnet eller at her er alt på plass, for det er det ikke.

Henger flagget høyt

På Ringerike folkehøgskole, der Eikenes er rektor, har regnbueflagget hengt ute i hele sommer, som en liten markering etter angrepet i juni. Mange frilynte skoler har brukt flagget for å signalisere at alle er velkomne på folkehøgskole, uansett legning eller kjønnsidentitet.

Det har ikke vært problemfritt. På Follo folkehøgskole opplevde de at uvedkommende tok flagget ned og kastet det i søpla. Det samme skjedde på Ringerike videregående skole like bortenfor hans folkehøgskole, kan Eikenes fortelle.

– Når du ser flagg blir tatt ned fra flaggstenger, blir det behov for å heise det flagget enda litt høyere og binde det enda litt fastere.

I et hardt debattklima, hvor man får juling i kommentarfeltet dersom man engasjerer seg, må vi våge å være litt modige, mener Eikenes. Han peker på at folkehøgskolen har en lang historie som pådriver for samfunnsendring, men at vi de siste årene ikke har vært så aktive i samfunnsdebatten. I aktuelle saker som klima og mangfold kan folkehøgskolen godt være tydeligere på sine standpunkter, mener han.

– Når vi får tilbakeslag som dette, kan vi velge å bruke utestemme og vise samfunnet rundt oss hva vi står for. Engasjementet vårt er ikke nytt, dette har vi jobbet godt med internt lenge. Det nye er at vi er tydeligere utad, blant annet ved å være synlige i Oslo Pride, heise regnbueflagget på skolene og synliggjøre verdiene våre.

Trygge rom og gode holdninger

I etterkant av angrepet har mange skeive fortalt at de føler seg utrygge. I måneden etter angrepet kom det inn 61 anmeldelser for hatkriminalitet mot skeive, ifølge tall fra Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet i politiet.

I arbeidet for et mer inkluderende samfunn kan folkehøgskolene bidra med det vi kan best, sier Eikenes.

– Vi skal fortsette å være et sted der det skal være trygt og fint å komme for alle, også skeive. Alle er velkomne hos oss og blir møtt med respekt. Og så skal vi fortsette med den kanskje viktigste jobben vi gjør: å danne disse unge menneskene og «sende dem fra oss» med gode, rause holdninger og tryggheten til å påvirke samfunnet rundt seg. Det tror jeg vi allerede gjør, og det må vi fortsette med. Derfor er det viktig å engasjere seg i og snakke om mangfold, og samtidig ha en mangfoldig elev- og ansattegruppe.

I september stiller Frilynt folkehøgskole med stand på Trondheim pride. I Oslo har politiet gitt grønt lys for en eventuell ny parade i høst. Det håper Eikenes han får mulighet til å ta med seg skolen sin på.

– Det vil overraske meg om ikke de nye elevene er minst like engasjerte som meg i denne saken.