– Folkehøgskole er et veldig godt sted å lære om demokrati, forklarer Momoko Nojo.

Den 24 år gamle japanske studenten smiler via skjermen fra leiligheten i Tokyo. Hun kan ikke få fullrost den danske folkehøgskolen og de ansatte nok – de endret tankesettet hennes, forteller hun.

Momoko, som er født og oppvokst en times tid fra den japanske hovedstaden, skal i gang med en mastergrad i økonomi ved Keio-universitetet i Tokyo. Hun er fascinert av skandinaviske lands skatte- og velferdssystemer. Det var delvis interessen for den nordiske modellen som brakte henne til Danmark i 2019.

I tillegg var hun opptatt av klimaendringer og likestilling, men visste ikke hvordan hun skulle få flere unge til å engasjere seg i sakene hun brant for.

– Jeg var interessert i politisk aktivisme, fordi i Japan er de fleste unge ikke interessert i politikk. Jeg ville endre den kulturen og få flere til å delta, men jeg ante ikke hvordan. Så jeg tenkte at Danmark kunne være et godt eksempel.

Vendepunktet i Danmark

Planen var derfor å ta et kurs i politisk aktivisme ved Brandbjerg Højskole, men til Momokos skuffelse krevde kurset dansk. Dermed endte hun opp på et kurs i eventplanlegging. Tross endringen skulle de tre månedene i Jelling bli viktige for henne.

– Å være på folkehøgskole var en utrolig interessant opplevelse, fordi jeg lærte om demokrati for første gang i mitt liv. Jeg lærte selvsagt om demokrati på skolen I Japan, men ikke i praksis. Her måtte vi finne ut av ting sammen med medelevene. Den opplevelsen gjorde meg til en mer demokratisk person.

Momoko forklarer at hun ikke var noen lederskikkelse i Japan. Hun var en typisk lydig og god student som tok notater og fikk gode karakterer. Overgangen til folkehøgskole var derfor stor. I starten gjorde friheten henne ukomfortabel, men så kom endringen.

– Før jeg dro til Danmark snakket jeg alltid om politikk. Men jeg klaget bare, jeg gjorde ingenting. De tre månedene endret tankesettet mitt. Folkehøgskolen gjorde meg mer aktiv og engasjert.

Før hadde hun sett negativt på å heve stemmen. I det japanske skolesystemet har læreren mye autoritet og elevene gjør som de får beskjed om. Momoko syntes det var vanskelig å uttrykke meningene sitt.

– Jeg lette etter en måte å bli modigere på og tørre å si fra om ting. Jeg ville gjøre mer, men jeg hadde ingen anledning til å endre tankesettet mitt. Jeg trengte noen som sa: «Bare gjør det! Du kan få det til!»

Den motivasjonen fikk hun fra lærerne ved Brandbjerg. Hun fikk også god kontakt med medelevene, som hun snakket mye med om dansk kultur og samfunn.

– Jeg ble overrasket over at det var så mange ting med Danmark som de ville endre. I Japan hadde jeg mange bøker og artikler om hvor bra Skandinavia var. Det var bra for meg å forstå at alt ikke er perfekt og at man må jobbe for å forbedre samfunnet.

Startet ungdomsorganisasjon

Etter tre måneder på folkehøgskolen, brukte Momoko tre måneder på å besøke skoler og organisasjoner for å lære mer om politikk og forskjellene mellom Danmark og Japan.

– Jeg ble så inspirert av unge dansker som snakket om samfunnsproblemer og hva de ville gjøre med dem. I Japan snakker ikke unge om politikk. Mange har ingen ide om hvilke utfordringer som finnes, eller hvordan de kan engasjere seg.

Hun bestemte seg for å motivere sin egen generasjon og begynte å poste om politikk og samfunnsutfordringer på sosiale medier. Responsen kom raskt, med 15 000 følgere på to uker.

– Det overrasket meg fordi jeg trodde ikke unge japanere var interessert i politikk. Så for å gi unge muligheten til å forstå og engasjere seg i politikk, startet jeg organisasjonen No Youth No Japan.

Vil ufarliggjøre politikken

Tilbake i Japan fikk Momoko flere med på laget, og organisasjonen begynte å jobbe aktivt for å få unge til å stemme og sette seg inn i politiske saker. I landet der mange unge unngår å snakke om politikk og konfliktfylte temaer, er valgdeltakelsen veldig lav. Ved nasjonalvalget i 2017 stemte kun en tredjedel av personer i 20-årene.

Momoko forteller at No Youth No Japan så langt har hatt et titalls kampanjer rundt nasjonal- og lokalvalg. Organisasjonen støtter ikke kandidater, men oppfordrer unge til å sette seg inn i saker og ta egne valg.

– I høst hadde vi kampanjen #WhyIVote på sosiale medier, hvor vi forklarte hvordan man stemmer, hvordan man kan velge en kandidat og hvilke saker som er aktuelle. For eksempel: «Hvis du ønsker at det skal bli lovlig med likekjønnet ekteskap, kan du stemme på denne personen.», forklarer hun.

Mye av arbeidet gjøres i sosiale medier. Blant annet inviteres politikere til samtaler direkte på organisasjonens Instagram, der de får spørsmål om hva de jobber for.

– Vi får ikke nok muligheter til å snakke med politikere i Japan. Før jeg dro til Danmark hadde jeg aldri snakket med en politiker. Jeg ble overrasket over at så mange politikere besøkte skolen vår og snakket med oss. Det var en god opplevelse, fordi jeg forstod at politikere bare er vanlige folk.

Sammen med de 70 aktivistene i organisasjonen blir hun ofte spurt om å være de unges stemme i politiske spørsmål. I forbindelse med valget ble hun intervjuet over 30 ganger. Momoko har tro på at engasjementet fungerer.

– Jeg mener vi ser en endring. Valgdeltakelsen for unge gikk opp med rundt tre prosent fra 2017 til 2021.

I tillegg opplever hun at flere unge er opptatt av politikk og starter egne underskriftkampanjer eller skriver om saker som opptar dem.

– Mange følger meg på Instagram og jeg blir så glad når de tar kontakt og forteller at mine erfaringer har inspirert dem til å handle selv.

Kvinner som hever stemmen

Det er ikke rart at mange lar seg inspirere, for Momoko viste virkelig hvordan politisk aktivisme kan skape endring, da hun tok til Twitter i februar i fjor.

– Jeg leste at tidligere statsminister Yoshirō Mori, som da var leder for de Olympiske lekene i Tokyo, hadde sagt at kvinner snakker for mye i møter og at møtene blir for lange når det er mange kvinner i styret. Jeg ble utrolig skuffet over ham og tenkte, her må jeg gjøre noe.

Mangel på likestilling er et stort problem i Japan, spesielt innen økonomi og politikk, på grunn av det store inntektsgapet og det lave antallet kvinnelige politikere, forklarer hun. Japan lå på 121. av 153. plass på Verdens økonomiske forums likestillingsindeks i 2020. Den dårligste plasseringen av alle industriland.

Selv om det japanske samfunnet er i endring og folk snakker mer om likestilling, skjer det lite. Slik var det også med Moris sexistiske uttalelser.

– Det var mange som tweetet at det var feil, men de som var med ham på møtet gjorde ingenting – de bare lo. Så jeg ville vise dem at det provoserte oss, og at vi ønsket endring. Så derfor startet jeg en underskriftskampanje, med emneknaggen #DontBeSilent.

På bare to uker fikk kampanjen mer enn 150 000 underskrifter, og med økende press, gikk OL-sjefen av.

Momoko var kampanjes ansikt utad. Hun, som før ikke turte å heve stemmen, gav nå mer enn 80 intervjuer, inkludert til store internasjonale medier.

– Det var overraskende at saken fikk så mye oppmerksomhet. Før har likestilling ikke fått mye omtale. Det ble en viktig eksempelsak, og en god mulighet til å opplyse det japanske folket om hva likestilling er og hva som bør endres i samfunnet.

Mori ble erstattet av Seiko Hashimoto, en kvinnelig politiker som selv har konkurrert i syv OL.

– Det var en god endring, fordi i Japan er det vanskelig for kvinner å få gode stillinger. Det er for mange hinder.

Vil endre valgsystemet

Nettopp hindre i valgsystemet står øverst på Momokos agenda fremover.

– Lav valgdeltakelse for unge er et problem, men ansvaret for det ligger ikke bare på de unge, vi må også endre valgsystemet, forklarer hun.

Mens Japan senket stemmerettsalderen fra 20 til 18 år i 2016, er det fortsatt ikke mulig å bli valgt representant før man er 25 eller 30 år, avhengig av posisjon.

– Det er vanskelig for unge mennesker å bli representert. Jeg mener man bør kunne stille som kandidat når man er 18 år og kan stemme, forklarer Momoko.

I tillegg er det vanskelig å bli politiker dersom du ikke er rik eller kommer fra en politikerfamilie. De fleste politikerne er gamle menn, mens kvinner og unge nesten ikke får posisjoner.

Momoko tror mangelen på representasjon gjør at unge mennesker er mindre interessert i politikk. Det gjør også at deres behov ikke vektlegges når politikken utformes.

– Japan har en aldrende befolkning og det er de eldre som styrer politikken. Mange unge har trang økonomi, og mens de betaler forholdsvis mye skatt, opplever de at myndigheten gjør lite for dem.

Takknemlig for folkehøgskoleerfaringen

Momoko er ikke i tvil om at folkehøgskoleoppholdet hennes var viktig for det hun har oppnådd siden.

– Jeg kan ikke se for meg hvordan det hadde vært om jeg ikke gikk på folkehøgskole. Jeg tror ikke jeg hadde blitt aktivist da. Jeg er så glad i folkehøgskole, smiler hun. Hun understreker at ansatte på folkehøgskole har stor mulighet til å engasjere og inspirere elevene.

– Lærerne jeg hadde i Japan lærte meg hva jeg skulle gjøre og hvordan. Men lærerne på folkehøgskolen sa ingenting, de bare støttet og lyttet. Den erfaringen endret meg. Det vil jeg takke for.

Det eneste Momoko er kritisk til, er de høye prisene. Det er viktig at ikke bare rike mennesker kan gå på folkehøgskole og at skolene også er tilgjengelige for internasjonale studenter.

– Nå med Russlands krig er det ekstra viktig med kommunikasjon. Å ha internasjonale studenter er bra for fred, mener Momoko, som selv holder kontakt med flere av medelevene fra Danmark.

– Det var utfordrende å være utenlandsk elev, med kultur- og språkbarrierer. Men for meg var det et vendepunkt i livet, som jeg synes andre internasjonale elever også burde få oppleve.

Tekst: Eirin Høiseth