Folkehøgskole for alle – er vi det?
Etter åpent hus på skolen i mai, har jeg tenkt mye på et møte med en bestefar, som var så takknemlig fordi hans barnebarn hadde fått gå på skolen vår. Barnebarnet hadde søkt fire skoler, men bare fått svar fra oss. Da jeg i ettertid leste søknaden på nytt, begynte jeg å skjønne hvorfor. Søkeren skrev levende og intenst om sitt engasjement for faget og sine standpunkt, men så i feltet «Spesielle merknader» kom det frem at søkeren hadde tre diagnoser som hver for seg kunne være krevende nok.
Utfordringer
Vi hadde plass og ingen grunn til å avvise søkeren. Vi skrev til søkeren og sa at hvis vedkommende tok plassen, kunne vi snakke nærmere om hvordan vi sammen skulle få året til å fungere best mulig for søkeren og for oss. I august snakket vi med søkeren, moren og hjelpeapparatet. Året har vært fullt av latter, tårer, frustrasjon og gleder – litt mer enn for den jevne elev – men vi fikk det til, og kjedelig var det ikke.
Dette kunne alle fått til
Jeg er ganske sikker på at de tre skolene som ikke svarte søkeren også kunne ha fått det til. Men de valgte altså å forbigå søkeren i rungende taushet. Det tjener ikke til deres eller skoleslagets ære. Vi regner med at 10 prosent kommer til skoleslaget med forskjellige diagnoser og utfordringer. De siste årene har det imidlertid vist seg at det kanskje er nærmere 20 prosent. Mange av dem er selvdiagnostisert. Det er krevende fordi vi er en skole – ikke en behandlingsinstitusjon.
Sorteringsskolen?
De fleste vil være enige om – på papiret – at vi ikke ønsker en sorteringsskole der noen søkere er mer velkomne enn andre. Men når vi velger å ikke svare søkere fordi vi tror de ikke vil passe inn eller blir for krevende, er det nettopp sorteringsskole vi er. At vi har fulle linjer, er noe helt annet. Noen vil hevde at vi vet det kommer nok av elever som krever mye, men som ikke skriver det i søknaden. Betyr det at vi ikke skal gi plass til de som er åpne om utfordringene sine i søknaden?
Mangler språk?
* Vet vi ikke hva vi skal si til en søker vi ikke vil ha?
* Kan vi skrive noe i opptakskravene som gjør det enklere å avvise søkere hvis det er det vil?
* Har vi råd til å avvise søkere?
* Overlater skoler med gode søknad og fulle linjer de mer krevende elevene til skoler som ikke har så god søknad?
* Bør markedsføringen av skoleslaget være tydeligere på at folkehøgskole er krevende og kanskje ikke for alle?
Jeg har ikke noe fasitsvar, men mener det er på tide å snakke om utfordringene vi alle møter i opptaket av elever. Dessuten er det vanlig folkeskikk å gi skikkelig svar på en søknad.
Benedicte Hambro