Tillat meg derfor å komme med noen synspunkter om Folkehøgskolerådet og organiseringen av det sentrale arbeidet. Mye har endret seg i samfunnet og folkehøgskolene siden den første spede tanken og enigheten mellom tre formenn i 1950 om å danne et felles folkehøgskoleråd, vedtaket i 1953 om å sette det ut i livet, et fast sekretariat i 1996 og fram til dagens virkelighet. Min erfaring strekker seg fra 1994 og fram til 2018, 22 av disse årene som sekretær og daglig leder av Folkehøgskolerådet. Gjennom disse årene skjedde det en gradvis oppbygging og utviding av Folkehøgskolerådets mandat og oppgaver, samtidig skjedde det en villet og markert nedtrapping i Kunnskapsdepartementets folkehøgskoleavdeling. I departementet var det rundt århundreskifte et eget folkehøgskolesekretariat for folkehøgskolen med tilsynsmann, byråsjef, økonomiansvarlig og flere rådgivere/konsulenter. Ny folkehøgskolelov av 6. desember 2002 med forskrifter, flyttet flere av departementets oppgaver over til Utdanningsdirektoratet og til Folkehøgskolerådet. Senere har det også skjedd en betydelig nedgradering av folkehøgskolekompetansen i Utdanningsdirektoratet med resultat at enda flere oppgaver måtte ivaretas av Rådet.

I denne perioden skjedde det også en kompetanseheving i Folkehøgskolerådet. Tilsynsmannen hadde god oversikt over den enkelte skoles tilstand. Korrespondanse og jevnlige skolebesøk medvirket til dette. Denne rollen overtok Folkehøgskolerådet. Rådet overtok også ansvaret for tildeling og godkjenning av pedagogiske prosjekter, for rektorsamlinger, for økonomisk rådgiving for skolene, for ansvaret og tildeling av husleietilskuddet og for samfunnskontakten. I denne perioden ble det også tilsatt en egen internasjonal sekretær og en økonomisk rådgiver for skolene. På grunn av nedbyggingen av kompetansen i den offentlige forvaltningen, ble (og blir) Rådet ofte kontaktet av departement og direktorat og bedt om uttalelse i konkrete saker. Uformelle møter og samtaler ble etter hvert en vesentlig del av sekretærens arbeid. Rådet er også stedet hvor skoler, elever og foresatte henvender seg når de har praktiske og prinsipielle spørsmål som gjelder folkehøgskolesaker.

Folkehøgskolens ansvarsområde ble betydelig utvidet i denne perioden. Samtidig var det en stadig kamp mellom organisasjonene og Rådet om disponeringen av tildelte midler. På begge sider var det flere nye behov og oppgaver som krevde engasjement og innsats.

Dersom man i dag skulle etablert et folkehøgskolekontor fra bunnen av er det stor sannsynlighet for at vi ville organisert detteannerledes enn dagens modell. Sannsynligvis ville det ha sett vesentlig enklere ut. For meg står det i en ny modell (se fig.) som viktig å ivareta og videreutvikle det som kalles rørslearbeidet, både i frilynt og kristen folkehøgskole. Byggesteinene er alle skolene og alle ansatte. Et uttalt mål bør være å engasjere alle ansatte i rørslearbeidet/idedelen. Dagens ordning hvor fagforeningene styrer dette arbeidet bør opphøre.

Et annet viktig område er informasjonsarbeidet. Også på dette området har det skjedd en rivende utvikling. Informasjonsarbeidet er svært viktig. Man må hele tiden være i forkant av utviklingen. Tilstrekkelige midler er en nødvendighet, men jeg tror også at en tydelig og forenklet organisering kan frigjøre midler. I dag styres informasjonsarbeidet med basis i de to folkehøgskolebevegelsene. Et felles informasjonsarbeid bør ha én tydelig styring, administrativt, men også en tydeliggjøring av skolene som eiere av informasjonsarbeidet.

Det tredje viktige området Folkehøgskolerådsarbeidet. Som det framgår av figuren nedenfor utvides Rådets ansvarsområde vesentlig. Det etableres én felles administrasjon for hele kontoret og med én tydelig ledelse. Det politiske og samfunnsmessige arbeidet tydeliggjøres innenfor Rådets mandat. Det skjer mye godt utviklingsarbeid i dagens skole, på enkeltskoler, grupper av skoler og sentralt. Utviklingsarbeidet er lagt inn under Folkehøgskolerådet i modellen. Som nå ivaretar Rådet økonomiske utregninger og rådgiving til skolene og til det sentrale arbeidet.

Fagforeningsarbeidet er i modellen overlatt til hovedorganisasjonene og bør skje helt uavhengig av både rørsle- og informasjonsarbeid samt folkhøgskoleådstrukturen. Dagens ordning stammer fra ei tid da Staten ved Kunnskapsdepartementet var forhandlingsmotparten. Nå er landskapet mye mer komplisert. «Bare» rundt halvparten av alle folkehøgskoleansatte er organisert i henholdsvis FHF og NKF. En styrking av rørslearbeidet vil også heve de ansattes engasjement for bevegelsene, uavhengig av fagforeningstilhørighet.

Nytenkning og nyorganisering krever mye arbeid. Ikke minst er det viktig å ivareta dagens ansatte. Tiden er inne, til tross for et mislykket forsøk for noen år siden for å samordne organiseringen av info-arbeidet, til på nytt å gå inn i arbeidet med en fornying.

Modellen ovenfor viser én mulig vei å gå for å styrke Folkehøgskolerådet, men også hele bevegelsen.

Odd Arild Netland,

tidligere sekretær og daglig leder i Folkehøgskolerådet